tonem
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tonemet, tonemer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tonemet
ubestemt form flertall
tonemer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tone:´m]
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
ordtone, især med tanke
på forholdene i norsk og svensk
; tonelag
EKSEMPEL
-
«bønder» og «Romerriket» uttales med tonem 1, «bønner» og «Romerike» med tonem 2