Det Norske Akademis Ordbok

tonem

tonem 
substantiv
BØYNINGet; tonemet, tonemer
UTTALE[tone:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tone etter mønster av fonem, grafem, morfem
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 ordtone, især med tanke på forholdene i norsk og svensk
; tonelag
EKSEMPEL
  • «bønder» og «Romerriket» uttales med tonem 1, «bønner» og «Romerike» med tonem 2