propretor
substantiv
BØYNINGen; propretoren, propretorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
propretoren
ubestemt form flertall
propretorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pro:´-]
BETYDNING OG BRUK
om forhold i romerriket
stedfortreder for pretor
; embetsmann som etter å ha vært pretor er stattholder i
provins med militær kommando