Det Norske Akademis Ordbok

augustus

augustus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; augustusen, auguster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
augustusen
ubestemt form flertall
auguster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æugu´stus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin Augustus; opprinnelig hedersnavn for Caesars arving Octavian (som etter å ha tatt tilnavnet Augustus regnes som Romerrikets første keiser) og for de følgende romerske keisere; substantivering av augustus (adjektiv) 'hellig, ærverdig, opphøyet, majestetisk'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i Romerriket fra år 285, da keiseren Diokletian utpekte Maximian til sin medkeiser øst i riket
 overkeiser som regjerer sammen med en likestilt medkeiser
SITATER
  • når en Augustus døde, skulde den annen gå av
     (A. Ræder Lærebok i Oldtidens historie (1922) 169)
  • de to auguster
     (A. Ræder Keiser Konstantin 15 1931)
  • dette 2-keiserdømme – med én augustus i øst og én i vest
     (H.P. L’Orange Fra principat til dominat 51 1958)
  • med latinsk flertallsbøyning
     
    tetrarkiet besto av to overkeisere (augusti) og to hjelpekeisere (caesares) som til sammen hadde uinnskrenket makt
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 83 2012)
     | jf. tetrarki
  • i 285 ble Maximianus opphøyd til augustus, keiser på lik linje med Diokletian selv
     (Christine Amadou Bysantinerne 20 2025)