Det Norske Akademis Ordbok

legion

legion 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; legionen, legioner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legionen
ubestemt form flertall
legioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[legio:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Legion, fransk légion eller engelsk legion fra latin legio (genitiv legionis), grunnbetydning 'utvalgt mannskap'; avledet av legere 'velge, samle, lese'
BETYDNING OG BRUK
i Romerriket
 hæravdeling på 4000–6000 mann
SITATER
  • og romersproget? Deri marschere tunge Legioner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 477)
  • de gamle legioner under Severus drev barbarerne mere og mere østligt imod floden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 152 1873)
  • enhver, der kjender den tapre mand Lerche, veed jo, at han i dette kapitel, ligerviis som Pompejus, blot behøver at stampe i jorden for at fremkalde legioner
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 243)
  • det er godt mulig at en centuria av Cæsars legioner ble avstått her for å befeste stedet
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
bibelspråk
 (uendelig) stort antall
SITAT
  • jf.
     
    mitt navn er Legion, for vi er mange
     (Mark 5,9)
om utenlandske forhold
 militærkorps av vervede utlendinger
 | jf. fremmedlegion
overført
 svær hærmasse
EKSEMPEL
  • Napoleons legioner
SITAT
  • legion af engle skulde sine fløje sprede viden om den høje (sannheten)
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 305)
overført
 stor mengde
SITATER
  • han svor at ville elske denne [Schumanns] musik, hvad en hel legion af lærere end måtte sige
     (Edvard Grieg Artikler og taler 105)
  • mellem Gud og sig selv finner katolikken legioner av mellemmenn
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 167 1928)
  • om natten angripes vi av legioner av gresshopper
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)