anakoret
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anakoreten, anakoreter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anakoreten
ubestemt form flertall
anakoreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anakore:´t]
ETYMOLOGI
fra gresk anakhoretes 'person som har trukket seg tilbake', avledet av anakhorein 'trekke
seg tilbake'; jf. ana-
BETYDNING OG BRUK
mest religionshistorie
; eremitt
SITATER
-
kravene [er] så uoppfyllelige at det blott er å gå ut i ensomheten. Hvor jeg forstår anakoreterne!
-
tidlig på 400-tallet spredte anakoreter og klosterfellesskap seg utover det meste av Romerriket under påvirking østfra(Kirke og Kultur 1999/180)