streik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; streiken, streiker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
streiken
ubestemt form flertall
streiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stræik]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
arbeidsnedleggelse for å få igjennom bestemte krav om
arbeidsforhold (især lønn, arbeidstid) eller for å uttrykke et politisk
standpunkt, vise solidaritet e.l.
EKSEMPLER
-
gå til streik
-
streiken ble avblåst etter tre uker
SITATER
-
I er vist ikke færdige med striken endda
-
gjøre strike
-
det [er] et faktum at ingen norsk arbeider er blitt skutt på grunn av arbeiderdemonstrasjoner eller streiker i dette århundret
-
midt i en tid preget av streiker og lockout ble det arbeidet jamnt og trutt her