Det Norske Akademis Ordbok

streik

streik 
substantiv
BØYNINGen; streiken, streiker
UTTALE[stræik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk strike (substantiv), til strike (verb), se streike
BETYDNING OG BRUK
arbeidsnedleggelse for å få igjennom bestemte krav om arbeidsforhold (især lønn, arbeidstid) eller for å uttrykke et politisk standpunkt, vise solidaritet e.l.
EKSEMPLER
  • gå til streik
  • streiken ble avblåst etter tre uker
SITATER
lignende aksjon på andre samfunnsområder
 | jf. elevstreik