Det Norske Akademis Ordbok

hodeende

hodeende 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
ende av seng e.l. hvor hodet hviler
 | til forskjell fra fotende; jf. hodegjerde
SITATER
  • det har store ting at sige, om det blir fodenden eller hovedenden som først rører gravens muld
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 121 1916)
  • ved hodeenden av senga står en blåmalt hylle hvor det ligger noen ting
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 15 1997)