MODERAT BOKMÅLfordreide / fordreiet, fordreid / fordreiet, fordreining
preteritum
fordreide / fordreiet
perfektum partisipp
fordreid / fordreiet
verbalsubstantiv
fordreining
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se for-; se også fordreielse
BETYDNING OG BRUK
1
dreie ut av sin naturlige stilling
SITATER
-
[skikkelsens] ansigt var blegt og fordrejet
-
under flugten viste sig endnu rædsommere, mere fordreiede skikkelser
-
konsul Bernick fik en hals så lang og fordrejet som hanekyllinger, der skal lære at gale
-
oppustede og lidenskabeligt fordreiede træk
-
hendes ansigt saa ut, som det smilte; men det var smærten, som fordreiet det
UTTRYKK
fordreie hodet på
1
overført
inngi (noen) falske forestillinger
-
du skulle ikke ha … fordreid hodet hans med dine ideer
2
gjøre noen forelsket i seg (ofte uten at man selv bryr
seg om vedkommende)
-
hun sminket seg og kledde seg i utfordrende klær, hun viste frem armer og ben, og fordreide hodene på alle menn som så henne
-
jeg finner naturligvis stor adspredelse i å iaktta hvorledes du lar ditt hode fordreie av Erik Berg(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2
vri, endre på (misvisende)
EKSEMPLER
-
fordreie sannheten
-
fordreie meningen
SITATER
-
i likhet med det å drømme kan det å dikte samtidig være en ubevisst måte å fordreie sine erfaringer på
-
han [hadde] avfunnet seg med Birgittes litt grove fordreininger av rollefordelingen mellom dem
-
fordreie samtalen i en uheldig retning(Peter Serck Natten LBK 2010)
3
gjøre ugjenkjennelig
EKSEMPLER
-
fordreie sin håndskrift
-
fordreie stemmen
SITATER
-
De maa fordreie Deres haandskrift, saa han ikke kjender den igjen
-
en gang sendte jeg rundt et brev med fordreiet skrift som sa at «Livs far var en fyllik»
-
Dylans vokale varemerke – den brekende, fordreide sangen
-
konfrontert med fordreide speilbilder av seg selv