Det Norske Akademis Ordbok

hengehode

hengehode 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANThengehue
ETYMOLOGI
jf. uttrykket henge med hodet
BETYDNING OG BRUK
1 
metonymisk
 person som mangler friskhet og livsglede
 | jf. hode og hue (substantiv)
SITATER
  • hun er et mæ-hæ og et hængehode
     (Bernt Lie Mot Overmagt 223 1907)
  • man er alvorlig, men dermed [er det] ikke sagt at man er noe hengehode
     (Dag Solstad Roman 1987 13 1987)
  • som mållagsleder har han lang trening i å unngå å fremstå som et språkpolitisk hengehode
     (Morgenbladet 2013/12/50)
2 
religiøs person som holder naturlig livsglede for synd
SITATER
  • haugianere og hængehoveder
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 21 1882)
  • Gudrun … mente, at kristlæren kun var hjernespind af prester og hængehoveder
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 178 1899)
  • du bare trur det at vi i laget er en gjeng med hengehuer som synes det er synd å danse og greier, ikke sant?
     (Ingvar Ambjørnsen Sannhet til salgs 48 1990)
  • avholdsfolk, det lyder som en gjeng med hengehuer, og han skynder seg å forsikre at faren sikkert tar seg en støyt når han er ute, det er bare hjemme at det aldri kommer en ølflaske over terskelen
     (Tove Nilsen Den eneste broren 259 2020)