Det Norske Akademis Ordbok

"å bevege"

100 treff

  • sideretningsratt

    substantiv ratt til å bevege en sideretningsmekanisme med ...
  • grottevandring

    substantiv det å bevege seg gjennom, vandre i grotte(r) ...
  • ljorestang

    substantiv stang til å bevege stengselet for ljoreåpningen med ...
  • vingemuskel

    substantiv brystmuskel som brukes til å bevege vingene med hos fugl ...
  • buktale

    substantiv det å snakke uten å bevege leppene jf. buktalerkunst ...
  • borsveiv

    substantiv enkel holder for et bor, til å bevege rundt med en hånd ...
  • vuggebånd

    substantiv bånd til å trekke i vugge for å bevege den ...
  • slingreskott

    substantiv langskips skott i tank, lasterom som hindrer lasten i å bevege seg under slingring ...
  • langskipsfortøyning

    substantiv fortøyning som skal hindre fartøyet i å bevege seg for- eller akterover ...
  • bevegelsesorgan

    substantiv organ som tjener til å bevege en organisme, organ som utfører bestemte bevegelser innenfor organismen selv (f.eks. hjertet) ...
  • drivverk

    substantiv mekanisme som får noe til å bevege seg eller fungere jf. gangverk ...
  • ekspansjonsfuge

    substantiv fuge som tillater konstruksjonselementene på hver side å bevege seg noe (f.eks. ved temperaturforandringer) ...
  • slingreplate

    substantiv langskips delevegg, plate i tank, lasterom som hindrer lasten i å bevege seg under slingring, slingrekjøl ...
  • skidding

    substantiv type flymanøver hvor flyet svinger sidelengs ut fra svingkurvens sentrum ...
  • piltast

    substantiv tastaturtast som man bruker til å bevege seg i skjermbildet jf. pil ...
  • likke

    verb lee ...
  • oppgalvanisere

    verb galvanisere opp, jf. opp, galvanisere på nytt jf. opp ...
  • fastklistret

    adjektiv som har klistret seg fast, uten å bevege seg ...
  • filmkulisse

    substantiv kulisse på filmsett ...
  • gangrom

    substantiv rom til å gå, til å bevege seg i ...
  • sceneplastikk

    substantiv det å bevege seg ubesværet og elegant på scenen ...
  • buktaleri

    substantiv det å snakke uten å bevege leppene, utføre buktaling jf. buktalerkunst ...
  • rekylere

    verb gjøre rekylbevegelse ...
  • armrom

    substantiv rom, plass nok til å bevege armene (særlig under arbeid), jf. alburom, frihet til å utfolde seg ...
  • dykking

    substantiv det å dykke, særlig det å bevege seg ned under vannoverflaten og svømme med hodet under vannet (med eller uten spesialutstyr for dette) jf. apparatdykking, bo...
  • vekselverk

    substantiv mekanisme som gjør det mulig å bevege en arbeidende del i en maskin i to motsatte retninger, eller å innstille forskjellige hastigheter, tannhjul i ur som overf&os...
  • bremsesko

    substantiv kloss til å bremse hjulene på en kanonlavett (ved skuddløsning), plate som legges på en jernbaneskinne, med en kileformet kloss i enden, for å hindre r...
  • orbitron

    substantiv rotasjonsapparat bestående av tre ringer som beveges uavhengig av hverandre av en person som står inne i apparatet ...
  • armgang

    substantiv det å bevege seg langsetter en bom e.l. hengende i armene ...
  • fargeflate

    substantiv flate, område med (ensartet) farge ...
  • nakkemuskel

    substantiv muskel som tjener til å bevege nakken, muskel som forbinder bakhodebenet med hodeskallens senehinne ...
  • sibirtiger

    substantiv nordøstasiatisk underart av tiger (det største nålevende dyr i kattefamilien) vitenskapelig navn Panthera tigris altaica ...
  • traceur

    substantiv utøver av parkour ...
  • bevinge

    verb få til å bevege seg raskt (som på vinger), gi åndelig flukt til ...
  • buktale

    verb snakke uten å bevege leppene ...
  • guttesleng

    substantiv måte som gutter vanligvis går på en sykkel på (ved å sette det ene benet på pedalen og svinge det andre bakut og over til den andre pedalen), slen...
  • lungekapasitet

    substantiv lungenes evne til å ta opp oksygen ved pusting ...
  • mingling

    substantiv det å bevege seg rundt og småsnakke med folk ved selskapelig samvær ...
  • slengete

    adjektiv som slenger med kroppen ...
  • flosse

    verb utføre en dansebevegelse som består i (hurtig) å bevege armene parallelt fra side til side med knyttede never og vekselvis på forsiden og baksiden av kroppen ...
  • fotlag

    substantiv lag med føttene jf. benlag ...
  • likerette

    verb få til å bevege seg i samme retning, jf. ensrette, gjøre (vekselstrøm) om til likestrøm ...
  • sagstol

    substantiv sagbukk, ramme, grind, som sagbladet er spent inn i (særlig på oppgangssag)sag i ramme (understell) på ben til å bevege med håndkraft (og/eller ved f&os...
  • skredgrop

    substantiv (stor) grop på et sted hvor det har gått et skred ...
  • styrekule

    substantiv kule som er en del av styringen (på kjøretøy), kule til å styre med jf. styreflate, styrepinne ...
  • balanseror

    substantiv skipsror med en del av bladet foran omdreiningsaksen, slik at det blir lett å bevege, rorflate i bakkant av flyvinge, som kontrollerer flyets bevegelse om lengdeaksen ...
  • motilitet

    substantiv evne til å bevege seg ...
  • sniffer

    substantiv person som sniffer jf. junker ...
  • bevegelsesvansker

    substantiv vanskeligheter, besvær med å bevege seg jf. forflytningsvansker ...
  • fysioterapeut

    substantiv person som har fysioterapi som fag ...
  • lettbevegelig

    adjektiv som lett settes i bevegelse, som lett setter seg i bevegelse, som lett lar seg bevege mentalt eller følelsesmessig ...
  • mellomtekniker

    substantiv person som var elev ved eller hadde eksamen fra mellomteknisk skole, utdannelse (eksamen) fra mellomteknisk skole ...
  • ballteft

    substantiv (god) evne til ballbehandling (eller til å bevege seg riktig i forhold til hvor ballen kommer) ...
  • gjenoppvekke

    verb oppvekke fra de døde, vekke til live igjen (som minne) ...
  • slalåmkjøring

    substantiv utforkjøring på ski i bratt skogslende, slalåmdet å svinge rundt hindre (i veibane e.l.), det å bevege seg mellom standpunkter, parter e.l. ...
  • tipse

    verb gi drikkepenger, gi betaling for tips ...
  • adduksjon

    substantiv det å føre eller vri en kroppsdel innover mot kroppens midtlinje (ved å bevege en adduktor) motsatt abduksjon ...
  • balansegang

    substantiv det å bevege seg på et smalt eller usikkert underlag mens man forsøker å holde balansen, vanskelig manøvrering mellom forskjellige, ofte motstridende ...
  • sceneskrekk

    substantiv angst, nervøs skrekk for å opptre på scenen, for publikum jf. lampefeber ...
  • høygir

    substantiv girtrinn for høye hastigheter, hvor den drevne akselen roterer hurtig i forhold til drivakselen, jf. lavgir, reduksjonsgir, overgir, toppunkt, øverste nivå av ans...
  • kuvertpris

    substantiv pris pr. deltager i et måltid på spisested eller arrangement ...
  • parkour

    substantiv sport eller aktivitet hvor man skal bevege seg mest mulig effektivt og uavbrutt i urbane omgivelser med hindre (som gjerder, murer etc.), jf. freerunning, område, park for fors...
  • klaviatur

    substantiv (system, rekke av) taster, tangenter på klaver (eller lignende instrument) ...
  • siderisk

    adjektiv som hører til, gjelder stjerner jf. synodisk ...
  • sentripetal

    adjektiv fysisk påvirket til å bevege seg inn mot sentrum motsatt sentrifugal ...
  • trommehinne

    substantiv bindevevshinne som skiller den ytre øregangen fra mellomøret, blir satt i svingninger av lydbølger og fører dem videre ...
  • øyenhår

    substantiv øyenvipp ...
  • bevegelse

    substantiv det å bevege(s), liv og røre det å komme eller være i affekt, retning, tendens i en tidsalders åndelige, sosiale liv ...
  • skadested

    substantiv sted hvor en hendelse har forårsaket alvorlig skade, skadet del av kropp eller gjenstand ...
  • skolegård

    substantiv en skoles utendørsareal jf. gård ...
  • hjort

    substantiv klovdyr i hjortefamilien med hann, kronhjort, med kraftig gevir og hunn, hind eller kolle, uten gevir, vitenskapelig navn Cervus elaphus, skyteskive i form av en hjortelignende pappf...
  • katt-og-mus-lek

    substantiv situasjon hvor noe(n) ikke klarer å fange, overvinne noen annen, noe annet ...
  • stemmebånd

    substantiv enhver av to båndlignende slimhinnefolder i strupehodet, som danner lyd (stemme) når de settes i svingninger av en luftstrøm ...
  • svevebrett

    substantiv lite, svevende brett til persontransport, opprinnelig fiktivt, nå til en viss grad også faktisk, brett til å bevege seg stående bortover og over vannflaten med...
  • tilsmusse

    verb smusse, skitne til ...
  • bevegelighet

    substantiv det at noe(n) (lett) kan beveges eller bevege seg ...
  • forførerisk

    adjektiv som forfører, lokkende ...
  • dialektiker

    substantiv person som er kyndig i, behersker dialektikken (som filosofisk metode), debattant som benytter seg av hårkløveri og spissfindigheter ...
  • gruble

    verb tenke nøye, grundig og lenge (på noe for å komme til klarhet over det) ...
  • alburom

    substantiv plass til å bevege seg på, frihet til å utfolde seg ...
  • fragmentere

    verb dele opp i (små) biter, stykker, deler ...
  • formalisere

    verb legge (for) stor vekt på (ytre eller språklig) form, kjenne seg støtt eller krenket (over), bringe, organisere i faste former ...
  • fremad

    adverb forover, (kommando)rop for å få noen til å bevege seg forover ...
  • lesestøtte

    substantiv (pedagogisk eller spesialpedagogisk) hjelpemiddel i form av teknisk innretning eller en bestemt metode som gjør det lettere å lese, især for mennesker (særlig...
  • sinnrik

    adjektiv skarpsindig uttenkt ...
  • driste

    verb ta mot til seg (til å bevege seg, dra i en bestemt retning, til et bestemt sted), driste på ...
  • hoverboard

    substantiv lite, svevende brett til persontransport, opprinnelig fiktivt (jf. etymologien ovenfor), nå til en viss grad også faktisk, brett til å bevege seg stående borto...
  • portvokter

    substantiv vokter ved, av en port, person, institusjon e.l. som i kraft av sin rolle eller selvoppnevnt legger begrensninger på andres muligheter til ytring, deltagelse e.l. ...
  • rørlig

    adjektiv som har lett for å bevege seg, bevegelig jf. rørig, som kan beveges, fjernes fra stedet ...
  • hufse

    verb riste, gå, bevege seg med ujevne, støtvise bevegelser slenge, kaste (med rask, skjødesløs bevegelse), arbeide slurvete, uordentlig (utålmodig) dytte e...
  • klepp

    substantiv klump (særlig i grøt eller melmat), melbolle knaus, svaberg ved sjøen (som brukes til å tørke fisk på), jf. klippfisk, klamp til å spenne...
  • mobil

    substantiv mobiltelefon, (hengende) skulptur e.l. som kan settes i bevegelse, enten mekanisk eller av vind jf. uro ...
  • substans

    substantiv det selvstendige, uforanderlige som tenkes å ligge til grunn for de enkelte tingene og hele tilværelsen, (vesens)innhold materie ...
  • rikke

    verb bevege, flytte ganske lite, få til å bevege seg bort fra en beslutning ...
  • subtil

    adjektiv som man må ha skarp observasjonsevne for å kunne oppfatte, som har en kompleks sammensetning, innviklet, høytsvevende eller spissfindig kløktig ...
  • klamp

    substantiv blokk, kloss (av tre eller metall), kort (og smal) kloss til å hekte om forben på beitende hest (for å hindre den i å bevege seg for langt) grovbygd, firsk&ari...
  • umake

    verb volde umak eller besvær for, påta seg umak eller besvær, gjøre seg den umaken å bevege seg, dra, reise ...
  • mus

    substantiv fellesbetegnelse for smågnagere mindre enn f.eks. vånd, jf. rotte, andre dyr enn smågnagere som ligner mus av utseende eller i levesett, jf. moskusmus, snøm...
  • anvise

    verb vise, (på fuglejakt) vise hvor fuglen setter seg etter å ha vært jaget opp, vise (ved hjelp av en spak, stang med rund skive) verdi (på verdidelte skiver), tre...
  • skynde

    verb få til å bevege seg, handle hurtigere, ile jf. fremskynde, komme seg fort av sted eller i gang (med noe) ...

Viser treff 1 til 143 av 143 totalt