Det Norske Akademis Ordbok

buktaleri

buktaleri 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av buktaler (ev. buktale (substantiv) eller buktale (verb)) med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
det å snakke uten å bevege leppene, utføre buktaling
; det å være buktaler
 | jf. buktalerkunst
SITAT
  • de [uttrykker] seg ved hjelp av buktaleri
     (Solveig Christov Torso 64 1952)