Det Norske Akademis Ordbok

substans

substans 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; substansen, substanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
substansen
ubestemt form flertall
substanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[substa´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin substantia 'vesen, innhold, substans'; substantivering i nøytrum flertall av substans (genitiv substantis), presens partisipp av substare, av sub- og stare 'stå'; jf. tysk Substanz, fransk substance
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 det selvstendige, uforanderlige som tenkes å ligge til grunn for de enkelte tingene og hele tilværelsen
; indre vesen
SITAT
1.1 
litterært
 (vesens)innhold
; kjerne
; gehalt
EKSEMPEL
  • boken mangler substans
SITAT
  • han var ute etter substans. Noen som kunne fortelle ham noe han ikke visste fra før
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
2 
litterært
 materie
; stoff
EKSEMPEL
  • en kjemisk substans
SITATER
  • der [vil] opstaa en sterk gjæring, som ender med, at al natrium blir opløst til en grøtagtig melkefarvet homogen substans, som er meget sensibel for sterkt lys
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 44)
  • den luften som nu unnvek, var ikke en enkelt substans, men en forbindelse av kullet med det elastiske fluidum [gass] som blir frigjort fra metallkalken
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 60–61 1956)
  • alt var tungt, som om vi vasset i en substans som hindret oss i å bevege kroppen naturlig
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • han inntok ulovlige substanser i litt for store mengder
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
     | rusmiddel