Det Norske Akademis Ordbok

høygir

høygir 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk, motorkjøretøy
 girtrinn for høye hastigheter, hvor den drevne akselen roterer hurtig i forhold til drivakselen
 | jf. lavgir, reduksjonsgir, overgir
SITATER
  • hvis det oppstår en ulyd, skru justeringsskruen med klokken for å bevege giret mot lavgir, og mot klokken for å bevege det mot høygir
     (Erik Green Sykkelboken 63 1980)
  • lavgir og midtgir og høygir og brems [på en sykkel]
     (Leif B. Lillegaard Mor 102 1981)
  • de tre maskinene … produserte alle på høygir
     (Dag Solstad Roman 1987 307 1987)
UTTRYKK
på/i høygir
muntlig
 i full fart
  • [jeg] op i en bil og avsted bar det på høigear til Oslo Ø.
     (Aftenposten 1933/149/4/1)
  • sjåføren legger seg … i høygear langs den firefelts hovedveien
     (Tor Ulven Avløsning 83 1993)
2 
overført, muntlig
 toppunkt, øverste nivå av anspennelse, iver, intensitet e.l.
SITAT
  • en av [Jens Bjørneboes] behandlere slår siden fast at hans pasient «skiftet ustanselig mellom høygear og lavgear»
     (Tore Rem Født til frihet 407 2010)
UTTRYKK
på høygir
  • ved 7-tiden ikveld inntraf et temmelig varmt intermesso som viser at gemyttene står på høigear
     (Tidens Tegn 1930/245/9/4)
  • mannen som aldri har ro, som lever på høigear og holder sig oppe med alle midler
     (Dagbladet 1932/115/7/2)