Det Norske Akademis Ordbok

vandrende

64 treff

  • vandreblad

    substantiv vandrende blad ...
  • geskjenk

    substantiv gave (som gis en vandrende svenn til avskjed) ...
  • glasskremmer

    substantiv kremmer som handler med glass ...
  • vagil

    adjektiv frittlevende motsatt sessil ...
  • vandrelys

    substantiv vandrende lys jf. lyktemann ...
  • sjokoladeblomst

    substantiv sjokoladekosmos ...
  • vandrebok

    substantiv bok som tjener til legitimasjon for vandrende håndverkssvenn, bok som går på omgang i lesesirkel e.l., bok som beskriver vandring(er) ...
  • nedbørområde

    substantiv (vandrende) område, vanligvis i tilknytning til et lavtrykk, hvor det dannes skyer som gir nedbør ...
  • pinnedyr

    substantiv insekt i familien pinnedyr, familie i ordenen spøkelsesinsekter av brune eller grønne insekter med pinnelignende kropp vitenskapelig navn Phasmatidae ...
  • skolar

    substantiv lærling, person med lærd utdannelse i humanistiske fag, særlig i de klassiske språk ...
  • vannrenne

    substantiv åpen eller lukket renne til å lede vann i (f.eks. ved vanningsanlegg), takrenne ...
  • månsingspråk

    substantiv månsing ...
  • parasolldrink

    substantiv drink pyntet med en liten parasoll festet til glasset ...
  • skreppekremmer

    substantiv skreppehandler ...
  • kalender

    substantiv (vandrende) islamsk tigger og sufi jf. dervisj ...
  • old english sheepdog

    substantiv hyrdehund av en britisk rase med lang grå og hvit pels ...
  • langragget

    adjektiv som har langt ragg ...
  • oppvekstområde

    substantiv område hvor barn vokser opp, område hvor vandrende dyr (især fisk) vokser opp ...
  • underhudsfett

    substantiv fett som tilhører underhuden og som hos enkelte dyr (f.eks. hval, svin) kan bli svært tykt jf. spekk ...
  • gesell

    substantiv øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen, håndverkssvenn løsgjenger, fyr ...
  • sanddyne

    substantiv dyne av sand jf. sandbanke ...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • gråhvit

    adjektiv hvit med grått fargeskjær ...
  • kannik

    substantiv geistlig person som er medlem av et domkapittel ...
  • paladin

    substantiv krigshøvding, ridder i følget til Karl den store, (vandrende) ridder, innflytelsesrik venn av eller rådgiver hos en høytstående person, ukritisk be...
  • høysåte

    substantiv såte av høy, kvinnefrisyre hvor håret er tupert og samlet høyt på hodet ...
  • storvandring

    substantiv lang vandring, langtur (foretatt av omreisende folk, romer), person som tilhører et vandrende folk, f.eks. rom, og som drar gjennom bygdene (ofte med hest og kjerre) til forsk...
  • totebag

    substantiv stor skulderveske (av stoff) ...
  • barskog

    substantiv skog hvor bartrær er dominerende treslag ...
  • lynkurs

    substantiv raskt og kortvarig (innførings)kurs ...
  • landsknekt

    substantiv vervet fotsoldat ...
  • benskinne

    substantiv skinne (på rustninger) til å ha rundt benet, skinne til å ha rundt skadet ben ...
  • opiumsrøyker

    substantiv person som røyker opium jf. røyker ...
  • nyre

    substantiv ekskresjonsorgan hos virveldyr som filtrerer ut overskuddsvæske av blodet sammen med en del stoffskifteprodukter og avfallsstoffer, og skiller ut dette som urin, en(hver) av to ...
  • leksikon

    substantiv ordbok, oppslagsverk med artikler (alfabetisk ordnet i en bok eller elektronisk søkbare) om et bestemt fagområde eller mer allment anlagt og dekkende alle kunnskapsomr&a...
  • bulehatt

    substantiv bløt, bredskygget hatt med bule(r) i pullen ...
  • himmelstige

    substantiv stige som tenkes reist fra jorden til himmelen, jf. jakobsstige, ...
  • fangstfolk

    substantiv folk, folkegruppe, samfunn som driver (og vesentlig lever av) fangst, jf. jegerfolk, folk, personer som har fangst som yrke ...
  • fødemaskin

    substantiv maskin som trekker en fødepumpe, jf. fø, kvinne (eller hunndyr) som (man tenker seg) kun har som oppgave å føde, jf. maskin, kvinne som føder lett ...
  • flenge

    substantiv rift, rift langt, avrevet stykke, trekkspill ...
  • oppklaring

    substantiv oppklarning, jf. oppklare, det å oppklare(s), det å oppklare(s) ...
  • professor

    substantiv forsker og underviser på høyeste akademiske nivå ved universitetet, høyskole, kunstakademi e.l., ærestittel som regjering kan tildele fortjente kunstne...
  • vak

    substantiv det å vake (en enkelt gang), ring, samling av ringer i overflaten av vann etter fisk som vaker duvl, jf. vake, fiskestim (som slår eller spretter) oppe i vannflaten ...
  • klerk

    substantiv presteviet person, geistlig person (i den katolske kirke), (yngre) person som var under geistlig opplæring og gikk presten til hånde under gudstjenesten skriver, sekret&ae...
  • godhet

    substantiv det å være god, av høy kvalitet, det å være god, edel, høysinnetdet å være god, vennlig ...
  • oppkalle

    verb få (noen) til å innfinne seg et bestemt sted ved å rope på eller hente vedkommende, anrope med radiosignaler e.l. la (person, dyr, sted) få navn etter (n...
  • foredra

    verb fremstille (en sak, et emne) muntlig, jf. foredrag, utføre (en opplesning), fremføre (et sangnummer, et musikkstykke e.l.) (på en bestemt måte) ...
  • tilbaketrukket

    adjektiv som befinner seg, har plassert seg litt unna noe(n), som er eller ligger lenger inn enn noe annet, intonasjon som skjer lenger bak i munn enn normalt som lever eller foregår bor...
  • henstå

    verb stå (uforandret, over tid), stå eller befinne seg (f.eks. til oppbevaring) på et bestemt sted, over tid, bli værende, forbli (i en bestemt, ofte uavklart, ti...
  • fredløs

    adjektiv som er dømt til å miste fred og eiendsomrettigheter som følge av en borgerlig straff, som ikke finner fred ...
  • oppkomme

    substantiv underjordisk vannåre (av kaldt vann) som strømmer frem eller pipler opp, og står i en fordypning i jordoverflaten, (rik) kilde ...
  • svein

    substantiv gutt, (ung) mann uten kjønnslig erfaring jf. ungersvenn, gutt, ung mann i tjeneste hos høytstående person(ung) kriger (i tjeneste hos konge eller høvding) j...
  • hinne

    substantiv (tynn) hudlignende dannelse i dyre- eller menneskekropp, oftest til beskyttelse omkring et organ, (tynt) beskyttende dekke rundt enkelte plantedeler jf. brysthinne, slimhinne, trommeh...
  • slusk

    substantiv slurvete, slyngelaktig person (især mann, gutt), lurvete person, (omreisende) anleggsarbeider jf. anleggsslusk, veislusk ...
  • skjør

    adjektiv som har lett for å briste, gå i stykker, som lett brister, som lett forstyrres eller brytes ned jf. kaldskjør, rødskjør, sped og tynn ...
  • planet

    substantiv ikke-selvlysende, stort himmellegeme som beveger seg i lukket bane omkring en stjerne, panne ...
  • blad

    substantiv tynn, som regel flat (hos bartrær nåleformet) og grønn plantedel hvor mesteparten av fotosyntesen foregår, plantedel som ligner et vanlig blad noe som er tynt...
  • negl

    substantiv hornplate som hos mennesker, aper og visse halvaper dekker oversiden av det ytterste av fingrenes og tærnes endeledd, jf. klo, nederste, smale del av et kronblad, forreste del...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • snyte

    verb rense nesen for slim ved å klemme den mellom to fingre og blåse til, pusse, rense nesen, rense, pusse (brennende stearinlys) ved å knipe av den utbrente del av veken...
  • øde

    substantiv ødemark, ødemark dekket av snø eller is tomt, livløst område eller rom, (følelse, stemning av) ensomhet, tomhet, forlatthet ...
  • vandring

    substantiv det å vandre, ferdsel, bevegelse (av mange folk), det å vandre, stadig skifte oppholdssted (som nomade, vandrer eller som reisende håndverkssvenn e.l.), det å ...
  • pinne

    substantiv liten og tynn avbrukket kvist, jf. vedpinne, (forholdsvis) tynt, stivt stykke av tre eller annet materiale (med eller uten spiss) som tjener et bestemt formål, pinne brukt gjen...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...

Viser treff 1 til 64 av 64 totalt