Det Norske Akademis Ordbok

vannrenne

vannrenne 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
åpen eller lukket renne til å lede vann i (f.eks. ved vanningsanlegg)
SITATER
  • paa bergknatten … stod i sagbrukets tid en vandrende
     (A-magasinet 02.06.1927/7)
  • midt på øen raged moralanstaltens brede hvidmurede facade op, og speilende sig indover i den lange smale vandrende
     (Gabriel Finne To Damer 20 1891)
  • benk! Vassrenne! Jarnsag!
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 193 1959)
  • han satt nedi bekken og vølte vassrenna
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 65 1956)
     | jf. vøle
2 
takrenne
SITAT
  • der grodde grønt og smaa busker med gule blomster i vandrenderne
     (Sigrid Undset Jenny 5 1911)