Det Norske Akademis Ordbok

oppklaring

oppklaring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppklare, klare opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
især om vær
 oppklarning
 | jf. oppklare
EKSEMPEL
  • oppklaringen varte bare noen timer
SITATER
  • disse opklaringer foran de større vandrende sne(regn)vær er vel kjente fra lavere breddegrader
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 277 1925)
  • skyerne drog sorte forbi med lyse opklaringer
     (Jonas Lie Faste Forland 233 1899)
  • det var litt yr i lufta ennå, men værmeldinga hadde lovet oppklaring utover kvelden
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
2 
det å oppklare(s)
EKSEMPEL
  • oppklaring av en forbrytelse
SITATER
  • løftet om en drikkeskilling syntes imidlertid at fremme hans begrebers opklaring
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 127 1879)
  • opklaring af vore dramatiske begreber
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 204)
  • kom det aldrig til nogen opklaring mellem ham og din fader
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 384)
  • oppklaringen av identiteten til mannen med hatten … måtte kvalifisere som viktig nytt
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
  • det var håp om en oppklaring av saken
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
3 
det å oppklare(s)
; eklærering