svein
substantiv
UTTALE[svæin]
VARIANTsvenn
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt eller arkaiserende
gutt
; yngling
; ung mann
| jf. ungersvenn
SITATER
-
den gale Jens er en ærlig svend
-
han vandred fra bygden som den fattigste svend
-
ordtakhar svenden flængt, så får manden flikke| se flikke
-
du synes mig en fri og dristig svend
-
i drømme hadde de været svein og smaamø
-
du har jo vært – om jeg så må si – en vandrende svenn og har ikke hittil kunnet slå dig til ro
2
om eldre forhold
gutt, ung mann i tjeneste hos høytstående person
| jf. kjertesvein, brudesvenn
SITATER
-
en ridder og hans svend| jf. riddersvenn
-
bænke opstilles [i hallen]; svende løbe ud og ind
2.1
(ung) kriger (i tjeneste hos konge eller høvding)
SITATER
-
min gård er jo brændt og mine svende faldne
-
kongens svende
-
sveinen hadde været forræder
UTTRYKK
svenn av våpen
(etter norrønt sveinn á vápn)
arkaiserende, om middelalderforhold
høy herre, mann som har rett til å bære våpen
-
han bodde nu som det sømmet sig en svend av vaaben