opiumsrøyker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERopiumsrøker, opiumrøyker, opiumrøker
BETYDNING OG BRUK
person som røyker opium
| jf. røyker
SITATER
-
deres sunde sans var forgiftet – likesaa sikkert som opiumsrøkeren av den hvite valmues saft og hachisspiseren av Camabis indica
-
alkoholikeren er larmende og selskabelig, opiumsrøkerne eller morfinsprøitens brukere stilfærdige, søker ensomhet til sin nydelse, generer ikke sine medmennesker og arresteres aldrig for gateuorden(Samtiden 1926/215 E. Poulsson)
-
medaljen har sin revers: Dagen efter lider opiumsrøkeren av en nagende tørrhetsfornemmelse i munn og svelg(A-magasinet 01.11.1930/12)| fra artikkelen «Opium – valmuens giftige sjel»
-
visne opiumsrøkere vandrende omkring i gatene