Det Norske Akademis Ordbok

kalender

Likt stavede oppslagsord
kalender 
substantiv
BØYNINGen; kalenderen, kalendere
UTTALE[kale´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via persisk, fra arabisk til en betegnelse for sufi-gruppering (etter grunnleggeren Qalandar Yusuf al-Andalusi) og på befolkningsgruppe nord i Pakistan
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om utenlandske forhold
 (vandrende) islamsk tigger og sufi
 | jf. dervisj
SITAT