Det Norske Akademis Ordbok

oppkomme

Likt stavede oppslagsord
oppkomme 
substantiv
BØYNINGet; oppkommet, oppkommer
ETYMOLOGI
av norrønt uppkoma 'begynnelse, frembrudd'
BETYDNING OG BRUK
1 
underjordisk vannåre (av kaldt vann) som strømmer frem eller pipler opp, og står i en fordypning i jordoverflaten
; ile
; olle
; kilde
SITATER
2 
overført
 (rik) kilde
SITATER
  • dialektalt
     
    hans ord, hans sang som «opkom» sprang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 75)
  • dialektalt
     
    nu steg der i ham et pludseligt opkom af forbandelser
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 95)
  • de bergenske ammers fædreland og opkomme, Søndfjord
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 132 1916)
  • et opkomme av hjertelighet og munter malice
     (Dagbladet 1933/66/3/4)
  • [tonen] kommer som fra et uuttømmelig opkomme av vokal kraft og velde
     (Tidens Tegn 1933/82/5/5)
  • en vandrende søyle av strid. Smukt skjult, selvfølgelig, bak et behagelig vesen og et forekommende smil og et oppkomme av charme
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 136)
  • hun hadde saktens fått prøve både sorg og forsakelser i sitt liv. Og likevel hadde hun som et oppkomme i seg, en uuttømmelig kilde til glede
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • [hun] var et oppkomme av viten
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • [han] var et oppkomme av idéer på redaksjonsmøtene
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 448 2010)