Det Norske Akademis Ordbok

fredløs

Likt stavede oppslagsord
fredløs 
adjektiv
ETYMOLOGI
sammensatt av fred og løs
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, om eldre forhold
 som er dømt til å miste fred og eiendsomrettigheter som følge av en borgerlig straff
; som er dømt til å stå utenfor beskyttelsen av samfunnets rettsorden
SITATER
  • overalt der noen utfører skjenselsdrap eller gjør nidingsverk, skal gjerningsmannen være fredløs og rettsløs
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 77 2024)
  • selv fredløse mænd, som har vanket vildsomt år for år i fjeldet, de vover sig nu ned til gårdene igen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 22 1874)
  • du er fredløs, gut! Du er jaget på skogen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
UTTRYKK
dømme/lyse fredløs
  • han dømte mit barn fredløs
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 168 1872)
  • han [var] paa altthinget dømt fredløs for tre aar
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 301 1899)
  • Eyjolfs far ble lyst fredløs for anslag mot Gissurs og hans sønners liv
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 303 2003)
1.1 
substantivert
SITATER
  • en arving skal aldri selge jordeiendommene han får etter en fredløs så lenge den fredløse lever
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 75 2024)
  • han var en landsknekt, en fredløs i tiden, en vandrende leiesoldat
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 131 1935)
  • betegnelsen bandito brukes på Corsica i ordets opprinnelige betydning – nemlig om en som er lyst i ban, altså det samme som vi kaller en fredløs
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 192 1943)
2 
littterært
 som ikke finner fred
; hvileløs
SITATER
  • hun følte seg fort jaget og fredløs
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 94 1988)
  • da hadde jeg allerede vandret fredløs omkring i ni timer
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)