Det Norske Akademis Ordbok

fangstfolk

fangstfolk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt eller i flertall
 folk, folkegruppe, samfunn som driver (og vesentlig lever av) fangst
 | jf. jegerfolk
SITATER
  • det skal lite til for å sette et fangstfolk på vandring
     (Gutorm Gjessing Norges steinalder 66 1945)
  • om jorddyrkningenes edle kunst er nådd de gamle fangstfolkene som et budskap, … eller om bonden selv kom vandrende, er ikke godt å si
     (Den Norske Turistforenings årbok 1955/18 Erling Johansen)
2 
kollektivt eller i flertall
 folk, personer som har fangst som yrke
SITATER
  • isbjørnhistoriene fra Svalbard er legio; de gamle fangstfolkene kan fortelle et utall av stubber om sine bjørneopplevelser
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 422 1955)
  • dyret [blir] vanligvis skutt med rifle fra skutas baug for så å bli brakt om bord av fangstfolkene
     (Norges offentlige utredninger 1990:19/39)
  • kartleggingen av tidligere ukjente arktiske områder, som polarfarere og fangstfolk hadde stått for
     (Anka Ryall Polare kvinner 22 2022)