skolar - Det Norske Akademis ordbok

skolar

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; skolaren, skolarer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

skolaren

ubestemt form flertall

skolarer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[skola:´r]

ETYMOLOGI

fra latin scholaris, til schola; jf. skole; jf. tysk Scholar, engelsk scholar

BETYDNING OG BRUK

særlig om eldre forhold

lærling

; elev

EKSEMPEL

SITATER

musiken [kunne] være ret godt repræsentert paa scenen hvis ei et af de vigtigste partier var givet til en uøvet skolar

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 137)
en slant til vin for usselig skolar!

(Hans E. Kinck Lisabettas brødre 83 1921)

litterært, sjelden

person med lærd utdannelse i humanistiske fag, særlig i de klassiske språk

SITAT

Nicholas Copernicus [var det polske] universitetets største scholar

(A-magasinet 08.11.1930/13 Harald Hals)