slusk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slusken, slusker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slusken
ubestemt form flertall
slusker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slusk]
ETYMOLOGI
til sluske
BETYDNING OG BRUK
1
slurvete, slyngelaktig person (især mann, gutt)
SITATER
-
[en av tømmerhuggerne] var en stor rødhaaret slusk
-
du har fældet træ over [hesten] i marken, din uvorne slusk
-
om «slusken ikke vilde bekjende», vidste «Brilleslangen» raad for det ogsaa
-
hold slusken i ørene og driv ham, det var kapteinens ord til mig
2
lurvete person
; landstryker
; lasaron
SITATER
-
en kobberhudet laset slusk
-
[jeg] så ud værre end en slusk
3
mest om eldre forhold, også som sisteledd i sammensetninger
(omreisende) anleggsarbeider
; rallar
| jf. anleggsslusk, veislusk
SITATER
-
skulde sjauerne erklære streik, var det nok av slusk som kunde indta deres plasser
-
«Slusk» var … en lang tid, og det er kanskje endda paa sine steder, et skjældsord. Men «rallare» er ikke skjældsord, det er paa god vei til aa bli et hædersnavn
-
i denne fjorden, hvor rallare og slusk sprengte seg fram gjennom fjellene, hogg skjæringer og bygget bruer i villsomt terreng| referat fra tale av Narviks ordfører Sverre Øvergaard
-
jernbanebyggingen og annen anleggsvirksomhet trakk til seg store og fargerike skarer av vandrende arbeidsfolk, svenske og norske, rallare eller «slusk»
-
[veivokteren Svensson] var høy og svaiende tynn, med bustebart og blauthatt. Thor visste det var en sluskehatt fra den tida jernbanen ble bygd. Alle de andre sluskene dro videre, bare ikke Svensson