slusk - Det Norske Akademis ordbok

slusk

substantiv

Informasjon

MODERAT BOKMÅLen; slusken, slusker

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

en

bestemt form entall

slusken

ubestemt form flertall

slusker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[slusk]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

til sluske

BETYDNING OG BRUK

1

slurvete, slyngelaktig person (især mann, gutt)

SITATER

du har fældet træ over [hesten] i marken, din uvorne slusk

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 162)
hold slusken i ørene og driv ham, det var kapteinens ord til mig

(Max Mauser En hai følger båten 15 1939)
[en av tømmerhuggerne] var en stor rødhaaret slusk

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 301 1879)
Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 8

2

lurvete person

; landstryker

; lasaron

SITATER

en kobberhudet laset slusk

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 513)
[jeg] så ud værre end en slusk

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 100 1897)

3

mest om eldre forhold

(omflakkende) anleggsarbeider

; rallar

| jf. veislusk

SITAT

skulde sjauerne erklære streik, var det nok av slusk som kunde indta deres plasser

(Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 231 1912)

Sitér denne ordartikkelen