Det Norske Akademis Ordbok

henstå

henstå 
verb
MODERAT BOKMÅLhenstår, henstod eller hensto, henstått
presens
henstår
preteritum
henstod eller hensto
perfektum partisipp
henstått
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form henstå, første ledd hen; jf. stå hen; jf. også tysk dahinstehen
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, generelt
 stå (uforandret, over tid)
SITATER
  • hvorledes det kunde gaa for sig, at en af præstegaardens bygninger henstod i en saadan forfatning?
     (Alexander L. Kielland Sne 14 1886)
  • i store flate presser blir … druene forsiktig knust … deretter henstår mosten i 6 til 12 timer, forat endel faste bestanddeler kan bunnfelles
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 90/1)
2 
litterært, om gjenstand, kjøretøy e.l.
 stå eller befinne seg (f.eks. til oppbevaring) på et bestemt sted, over tid
SITATER
  • [NN ble tiltalt] for at ha latt sin bil henstaa i Nedre Slotsgate … fra kl. 11 til 12,25
     (Morgenbladet 1930/228/5/1)
  • [vi] kjører den [dvs. likvognen] ut av kirkestallen … og lar den henstå på kirkebakken, ubenyttet og prisgitt vær og vind
     (Ola Viker Gullskoen 98 1951)
  • natt til siste fredag forsøkte 2 unge gutter å «lånta» en bil som henstod på … bensinstasjonen
     (Sunnmørsposten 29.08.2005/26)
     | jf. lånta
3 
litterært, overført
 bli værende, forbli (i en bestemt, ofte uavklart, tilstand)
SITATER
  • det kan være flere [ting å nevne], men det får henstå
     (Bergensavisen 18.08.2011/19)
     | det får være
  • «… Jeg kan ikke dø digitalt, Hans … Vi er gjenfødte som lever og virker i en fast henstående tid langt ute i det nye årtusenet, her «lever» vi renskårne, atomisert, kopibare, vandrende. Her blir vi evige. Alt blir lagret …»
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)