Det Norske Akademis Ordbok

snyte

snyte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnøt, snytt, snyting
preteritum
snøt
perfektum partisipp
snytt
verbalsubstantiv
snyting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sny:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt snýta 'pusse nesen', beslektet med snute og snott; i denne betydningen jf. uttrykk som ta ved nesen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
rense nesen for slim ved å klemme den mellom to fingre og blåse til
; pusse nesen
1.1 
refleksivt
 pusse, rense nesen
1.2 
om eldre forhold
 rense, pusse (brennende stearinlys) ved å knipe av den utbrente del av veken med fingrene eller med lysesaks
2 
bedra
; narre
; lure
2.1 
uten objekt
 være uærlig i handel
; bedra
; svindle
2.2 
muntlig, overført
 hindre (noen) i å oppleve eller oppnå noe ventet, ønsket
1 
rense nesen for slim ved å klemme den mellom to fingre og blåse til
; pusse nesen
SITATER
  • overført
     
    halvhundrede daler er ikke snydt af næsen, tænkte jeg
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 142)
     | får man ikke i en håndvending
  • [han] gav sig til at snyte og gråte, og gråte og snyte
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 36 1889)
  • snyte nese
     (Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 105 1928)
UTTRYKK
være (som) snytt ut av nesen på
overført
 være svært lik
  • av utseende var hun som snytt ut av nesa på faren
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • du ser jo ut som om du er snytt ut av nesa på skipshandlerfru Nilsen!
     (Tove Nilsen G for Georg 32 1997)
  • jf.
     
    jeg var en vandrende klisje, som snytt ut av en vise fra 1950-tallet. Jeg plystret og snakket høyt med meg selv
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 164 2018)
død og snyte
ed, som uttrykk for begeistring, overraskelse e.l.
  • død og snyde hvor fint Dere har det
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 98 1923)
1.1 
refleksivt
 
snyte seg
 pusse, rense nesen
SITATER
  • den gamle mand snød sig i fingrene
     (Jacob B. Bull Atten Hundrede og Fjorten 3 1908)
  • hun fant en klump med gammelt papir i jakkelomma og snøt seg
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • faren snøt seg i fingrene og tørket seg på buksa
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
1.2 
om eldre forhold
 rense, pusse (brennende stearinlys) ved å knipe av den utbrente del av veken med fingrene eller med lysesaks
SITAT
  • pastoren tog lyset og snød det med fingrene, og slængte tanen lige bort i høvelflisene
     (Henrik Ibsen Gengangere 132 1881)
2 
bedra
; narre
; lure
EKSEMPEL
  • snyte på skatten
SITATER
  • der er ingen tvivl om, at skipperne ofte stode i ledtog med kjøbmændene om at snyde deres respective rhedere eller assurandeurer dygtig
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 334)
  • snyde arme arbeidsfolk
     (Alexander L. Kielland Fortuna 302 1884)
  • [han] bliver snydt for en god del af beløbet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 473)
  • du lar dig vel ikke snyde, hverken paa vægt eller tal
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 254 1916)
  • vi snytes på omsetningsavgiften
     (Dagbladet 1938/126/3/2)
  • hvor var hun ikke snytt op i stry
     (Gabriel Scott Emanuel 210 1922)
  • de snødne aktionærene
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 152 1935)
  • politiet passet [på] at kjøpmennene ikke tok overpris eller snøt kundene på annen måte
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.1 
uten objekt
 være uærlig i handel
; bedra
; svindle
SITATER
  • snyde i hestehandel
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 179)
  • en hykler, som snyder værre end en græker
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 229 1882)
  • Jacob, kjæltringen, der snød sig gjennem livet og endte som patriark i himmelen
     (Alexander L. Kielland Jacob 69 1891)
  • hva er det i ham som vil lure, snyte og bedra?
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 203 1988)
2.2 
muntlig, overført
 hindre (noen) i å oppleve eller oppnå noe ventet, ønsket
EKSEMPEL
  • føle seg snytt
SITATER
  • ungene stod snødne igjen
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 33 1923)
  • den hyggelige svenske skøyteløperen snøt oss regelrett for Maiers gullmedalje i 1968
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • ingen skal snyte [Jens Bjørneboes mor] for en skikkelig bryllupsfest [når sønnen skal gifte seg]
     (Tore Rem Sin egen herre 196 2009)