landsknekt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, særlig i Tyskland i renessansen
vervet fotsoldat
SITATER
-
måtte man ikke undskylde ham – han var en landsknekt, en fredløs i tiden, en vandrende leiesoldat, han hørte hjemme i Tredveårskrigens tid og ikke i vår
-
to år senere overtok en annen dansk adelsmann Bergenhus med 60 tyske landsknekter og tre børseskyttere
-
overførtde er uhyre mer farlige enn noen av middelalderens landsknekthærer: De er landsknekter for verdensrevolusjonen!