Det Norske Akademis Ordbok

vingene

100 treff

  • vingeparti

    substantiv parti, del av en fugls kropp omkring vingene, parti, del av flyskrog omkring vingene ...
  • vingebevegelse

    substantiv bevegelse av vingene (under flukt) ...
  • propellboss

    substantiv midtstykke som bærer vingene på en propell ...
  • vingemuskel

    substantiv brystmuskel som brukes til å bevege vingene med hos fugl ...
  • bladsommerfugl

    substantiv fellesbetegnelse for visse tropiske sommerfugler hvor undersiden av vingene ligner et vissent blad ...
  • frynsevinge

    substantiv trips ...
  • fjellbloddråpesvermer

    substantiv sommerfugl i familien bloddråpesvermere med blodrøde til lyserøde flekker på vingene vitenskapelig navn Zygaena exulans ...
  • glass-svermer

    substantiv glassvinge ...
  • storjo

    substantiv brun fugl i jofamilien med hvit flekk på vingene vitenskapelig navn Stercorarius skua ...
  • argusblåvinge

    substantiv dagsommerfugl i familien glansvinger med blåskimrende overside på vingene vitenskapelig navn Plebejus argus ...
  • vingeflyver

    substantiv flyver, fly som drives frem gjennom luften ved at vingene beveges på samme måte som hos en fugl ...
  • kvinand

    substantiv dykkand med hann som lager en hvinende lyd med vingene under flukt vitenskapelig navn Bucephala clangula ...
  • sporegås

    substantiv stor afrikansk fugl i andefamilien med sporer på vingene vitenskapelig navn Plectropterus gambensis ...
  • vingesignal

    substantiv signal som flyver kan gi ved å rokke med vingene på flyet (f.eks. når flyets radio er i ustand før landing) ...
  • dagpåfugløye

    substantiv sommerfugl i familien nymfevinger som har en øyelignende flekk på alle vingene som minner om tegningene på påfuglhannens halefjær vitenskapelig navn Agl...
  • vingetak

    substantiv (fugls) tak, bevegelse med vingene under flukten jf. vingeslag ...
  • merkestaur

    substantiv staur brukt som merke jf. merkestang ...
  • dagsommerfugl

    substantiv sommerfugl som er aktiv om dagen, ofte med sterkt fargede vinger, til forskjell fra nattsommerfugl, overfamilie i ordenen sommerfugler av sommerfugler som er dagaktive, ofte fargerik...
  • eikebarkbukk

    substantiv bille i familien trebukker med svart kropp og gule bånd på vingene (og som lever på døde eikestammer) vitenskapelig navn Plagionotus arcuatus ...
  • ringvinge

    substantiv sommerfugl i underfamilien ringvinger, underfamilie i dagsommerfuglfamilien nymfevinger av sommerfugler med én eller flere ringformede flekker på vingene vitenskapelig n...
  • sporevipe

    substantiv vadefugl i lofamilien med spore på forkanten av vingene (utbredt i Afrika, Vest-Asia og Sørøst-Europa) vitenskapelig navn Vanellus spinosus ...
  • rustand

    substantiv rustbrun fugl i andefamilien med lysebrunt hode og hvitt felt på vingene vitenskapelig navn Tadorna ferruginea ...
  • vingeflukt

    substantiv flukt, bevegelse med vingene ...
  • vingesår

    adjektiv som er sår under vingene (fordi den har ruget lenge eller fløyet langt) jf. sårvinget ...
  • luftseiler

    substantiv person som reiser med luftfartøy, jf. seiler, fugl som seiler på vingene gjennom luften ...
  • flaks

    substantiv slag med vingene ...
  • naglespinner

    substantiv sommerfugl i spinnerfamilien Saturnidae ...
  • pergamentgul

    adjektiv gul som pergament ...
  • sivbukk

    substantiv bille i underfamilien sivbukker, underfamilie i familien bladbiller av biller med metallglans i vingene og larve som lever på stengler og røtter til vannplanter vitenska...
  • løvskognonne

    substantiv sommerfugl i familien praktfly med larve som kan gjøre stor skade på løvtrær (i Mellom-Europa og Nord-Amerika) vitenskapelig navn Lymantria dispar ...
  • boss

    substantiv (utboret) hylse som danner midtpartiet i noe, især midtstykket som bærer vingene på en propell ...
  • flydur

    substantiv motordur fra fly (som er på vingene) ...
  • barskognonne

    substantiv sommerfugl i familien børstespinnere med svarte prikker og sikksakkbånd på hvite vinger og larve som lever på bartrær vitenskapelig navn Lymantria monac...
  • grendreper

    substantiv stor, hvit sommerfugl med små, blåsvarte flekker på vingene og larver som gnager runde ganger i ved på grener og unge stammer, især av pære og eple...
  • flekkflue

    substantiv insekt i familien flekkfluer, familie av tovinger med flekker eller bånd på vingene blinding ...
  • flyskvadron

    substantiv skvadron av fly ...
  • ringdue

    substantiv gråblå fugl i duefamilien med hvit flekk på hver side av halsen og hvitt bånd over vingene vitenskapelig navn Columba palumbus ...
  • sårvinget

    adjektiv sår under vingene (etter ruging) ...
  • vingefly

    verb fly og flakse ...
  • regnklegg

    substantiv klegg i slekten regnklegg, slekt av små klegger med mørke tegninger på vingene vitenskapelig navn Haematopota ...
  • trelerke

    substantiv brunspraglete fugl i lerkefamilien med små, svarthvite tegninger på vingene vitenskapelig navn Lullula arborea ...
  • vingefeste

    substantiv sted hvor vinge går ut fra kroppen ...
  • steinfigur

    substantiv skulptur av stein jf. steinbilde ...
  • skarv

    substantiv fugl i skarvefamilien jf. storskarv og toppskarv ...
  • glassvinge

    substantiv en(hver) sommerfugl i familien glassvinger, familie av sommerfugler med smale, gjennomsiktige forvinger uten skjell og ofte svarte eller gule tverrstriper på bakkroppen, viten...
  • ikarisk

    adjektiv som minner om, bringer tanken på den greske sagnskikkelsen Ikaros ...
  • råseil

    substantiv firkantet seil festet til en rå (på båt eller større skip) jf. skværseil ...
  • sivbåt

    substantiv båt flettet sammen av siv ...
  • fuglehund

    substantiv hund av en rase som brukes til fuglejakt ...
  • katapult

    substantiv kastemaskin til å slynge ut brannpiler, steiner o.l. mot fienden med, jf. ballist, blide, akselerasjonsapparat, f.eks. til å få fly på vingene med fra dekket ...
  • barmark

    substantiv snøbar mark ...
  • gjenligger

    substantiv fugl (især rype) som ligger igjen når resten av et støkket kull har tatt til vingene ...
  • gullvinge

    substantiv vinge av gull, sommerfugl i slekten gullvingerslekt av dagsommerfugler med metallglinsende oransje og fiolette farger på oversiden av vingene ...
  • vinge

    substantiv hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap, noe som har vingelignende form, vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt, hv...
  • dobbeltørn

    substantiv ørn med to hoder som vender bort fra hverandre ...
  • ildgud

    substantiv gud som er i ilden, som hersker over ilden jf. flodgud ...
  • husbukk

    substantiv gråbrun bille i familien trebukker med lyse tverrbånd på vingene, to svarte vorter på brystet og med larve som lever i trevirke, især i bygninger vitensk...
  • asketre

    substantiv ask, virke av ask ...
  • ornitopter

    substantiv luftfartøy, flylignende konstruksjon som drives frem med slagbevegelse av vingene ...
  • seilduk

    substantiv sterkt, tettvevet lerret, brukt bl.a. til seil og til presenninger jf. ravenduk ...
  • ørevitne

    substantiv vitne som har hørt noe bli sagt eller gjort jf. øyenvitne ...
  • fiskeørn

    substantiv rovfugl med hvit underside og mørk overside (som lever av fisk) vitenskapelig navn Pandion haliaetus ...
  • glidefly

    verb fly i glideflukt ...
  • tege

    substantiv insekt i underordenen teger, jf. bærtege, underorden av nebbmunner med flattrykt kropp, stikkende eller sugende munndeler og forvinger med tykk indre del og hinnetynn ytre del ...
  • ørneunge

    substantiv unge av ørn ...
  • rove

    substantiv hale på dyr jf. stuttrove ...
  • materialtretthet

    substantiv svakhet (svekkelse) i materiale, fremkalt av langvarig slitasje eller påkjenning ...
  • stekke

    verb klippe kortere, hemme ...
  • sentring

    substantiv det å sentre, pasning, især fra vingene mot midten av banen ...
  • svartbak

    substantiv stor måke med svart overside, hvit underside og grå ben vitenskapelig navn Larus marinus ...
  • spile

    verb strekke, spenne (ut), åpne vidt jf. oppspile ...
  • blaske

    verb frembringe plaskende lyd, jf. plaske, lage bevegelser i vann, jf. plaske, bakse med vingene, jf. plaske, bale, bakse (med) ...
  • hegre

    substantiv fellesbetegnelse for fugler i flere slekter i hegrefamilien, jf. egretthegre, gråhegre ...
  • larve

    substantiv (individ i) umodent stadium som visse dyr gjennomlever etter å ha kommet ut av egget og før de gjennomgår forvandling til voksen form jf. imago, puppe ...
  • puppe

    substantiv insekt i utviklingsstadiet mellom larve og fullt utviklet dyr jf. imago, tønnepuppe ...
  • tankeflukt

    substantiv strøm av tanker, assosiasjoner, (sykelig) tilstand hvor tankene springer fra ett emne til et annet uten at det er noen forbindelse mellom dem jf. idéflukt ...
  • vingestekke

    verb klippe vingene på (fugl), slik at den (delvis) mister flyveevnen, (med inngrep, forbud) hindre eller begrense (noens) virksomhet ...
  • forurense

    verb gjøre uren, tilføre eller unnlate å fjerne fremmede (uvedkommende) bestanddeler gjøre uren ...
  • folde

    verb bøye (noe bøyelig, mykt) med de enkelte delene mot hverandre eller i hverandre, danne, slå, falle i folder ...
  • høytflyvende

    adjektiv som flyr høyt, som stiler høyt ...
  • nonne

    substantiv kvinne som har avlagt klosterløfte, kontemplativ ordenssøster jf. munk, fellesbetegnelse for sommerfugler med farge og mønster på vingene som gir dem likhet...
  • vingeløs

    adjektiv som mangler vinger, som har fått vingene klippet av, som ikke er utstyrt med vinger (og derfor mangler evne til å fly), prosaisk ...
  • føniks

    substantiv (som en) fugl Føniks ...
  • scramble

    verb forvrenge eller forstyrre lyd- eller billedsignaler for å gjøre en samtale eller en TV-utsendelse e.l. utilgjengelig for utenforstående, (gi ordre om å) f&ar...
  • andunge

    substantiv unge av and, liten spissgattet seilbåt (ca. 21 fot lang), bermudarigget med 13 m2 seil ...
  • blinding

    substantiv blind person, slekt i kleggfamilien av tovingede insekter med mørke tverrstriper på vingene og lyse og mørke tegninger på bakkroppen, insekt i denne slekten...
  • rype

    substantiv fugl i slekten ryper, slekt i skoghønsfamilien av fugler med fjærkledd fot, brunspraglete sommerdrakt og hvit vinterdrakt jf. fjellrype, lirype, pen, fiks og tiltrekkende...
  • kollbøtte

    substantiv (plutselig) stup fremover (eller bakover), så hender (og hode) rører ved bakken og bakkroppen farer i været, før man ruller rundt og lander på fø...
  • utbre

    verb spre, strekke (flatt) ut, spre, vide seg ut få til å bre seg, nå vidt omkringgjøre kjent (vidt omkring), bre seg ...
  • vingeslag

    substantiv enkelt slag, bevegelse av vingene især hos fugl som er i flukt, rytmisk, taktfast bevegelse i toner, tonerekke som synes å stige eller heve seg, lyd av, forvarsel om noe...
  • plaske

    verb frembringe en klaskende lyd ved (stadig) å falle eller slå mot noe, være i bevegelse i vann (eller annen væske) slik at det spruter og lager klaskende lyd, be...
  • blunk

    substantiv det å blunke med øynene, særlig om den enkelte gang, det å blunke med ett øye som tegn på spøk, vennskap e.l. jf. blink, blink, syn av no...
  • overvintre

    verb oppholde seg, leve vinteren over (særlig i arktiske strøk), leve, klare seg vinteren over, la (vare) ligge (ubrukt, usolgt) vinteren over, som ikke har utviklet, endre...
  • flagre

    verb bevege seg hit og dit i luften, haste ustadig hit og dit slå hurtig frem og tilbake i vinden jf. blafre ...
  • flakse

    verb slå hurtig, urolig med vinger eller andre lemmer, slå, vifte frem og tilbake, jf. flagre, fare forvirret frem og tilbake ...
  • flertall

    substantiv antall som utgjør mer enn halvparten, form av et ord (eller en frase) som viser at det (eller den) betegner (eller står i tilknytning til) flere (især flere enn to...
  • hollandsk

    adjektiv som gjelder Holland, Nederland ...
  • tess

    adjektiv (som er, kan være) til nytte eller hjelp, nyttig (i arbeid)åndelig (eller moralsk) godt utrustet ...
  • løft

    substantiv det å løfte (især om den enkelte gang), vekt som det krever (en viss) anstrengelse å få løftet, det som løftes, det å heve seg, kraf...
  • nord

    substantiv det av de fire verdenshjørner som ligger i retning av polarstjernen, nordpunkt til forskjell fra sør, øst, vest, land(område) som ligger mot nord, (plass f...

Viser treff 1 til 122 av 122 totalt