Det Norske Akademis Ordbok

vingestekke

vingestekke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvingestekket, vingestekket, vingestekking
preteritum
vingestekket
perfektum partisipp
vingestekket
verbalsubstantiv
vingestekking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stekke
BETYDNING OG BRUK
1 
klippe vingene på (fugl), slik at den (delvis) mister flyveevnen
2 
overført
 (med inngrep, forbud) hindre eller begrense (noens) virksomhet
; vingeklippe
SITATER
  • en smule hindring, lidt væde, eller nogle korn sand! Det er nok til at vingestække deres hævn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 99)
  • den ånd, som engang var bevinget, har du [Brands mor] i myldret vingestækt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 73)
  • å fornuft, for et ord du er. Klumpet, vingestekket, har du aldri satt fyr på noe, men du trekker sammen brenne
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 115 1985)
  • [han] vendte tilbake til familiens skjød … som en vingestekket tufs
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 90 1999)
  • Schirmer ble sittende som vingestekket direksjonsmedlem og føre tilsyn med løpende, uproblematiske saker
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 210–211 2014)