rove
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; roven, rover 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roven
ubestemt form flertall
rover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:`və]
ETYMOLOGI
av norrønt rófa 'hale(ben)'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
hale på dyr
| jf. stuttrove
SITATER
-
røderæv gik saa krep, at roven stod høiere end nakken
-
[buskapen] dasked med roven efter klægg
-
[hesten] Hovsborken … lettet på rova og lot etter seg tre rykende rukkuer