puppe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; puppen, pupper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puppen
ubestemt form flertall
pupper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`p:ə]
ETYMOLOGI
via tysk Puppe, fra latin pupa 'liten pike, dukke'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
insekt i utviklingsstadiet mellom larve og fullt utviklet
dyr
| jf. imago, tønnepuppe
SITATER
-
en puppe i spindelvævflor
-
sommerfuglen derinde i puppens skal
-
når larven er utvokst, blir den en puppe(Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 31–32 2023)
-
flertallet av sommerfuglartene her i nord overvintrer derimot som egg, larve eller puppe, og kommer seg på vingene først senere(Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 97 2023)
UTTRYKK
fri puppe
puppe med anlegg til vinger og lemmer stående ut fra kroppen
dekket puppe
puppe med anlegg til lemmer og vinger liggende inn mot
kroppen