flaks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flaksen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flaksen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flaks]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
(uventet) hell
SITATER
-
[NN] har en viss «flaks» i olympiader(Dagbladet 1931/196/5/6)
-
ren tilfeldighet gjør at noen får mer enn sin andel av medgang og flaks, mens andre stadig sliter i motbakke og rammes av alskens uhell
-
for å overleve måtte man … være utstyrt med fysisk styrke, sluhet – og en anselig porsjon flaks(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
-
i følge politiet var det bare flaks at han ikke ble drept(Simen Ekern Roma LBK 2011)
-
du hadde flaks som overlevde(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
UTTRYKK
få flaks
slang, nå sjelden
det å ha hell med seg når man slår an med en av det annet
kjønn