Det Norske Akademis Ordbok

sentring

sentring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sentringen, sentringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sentringen
ubestemt form flertall
sentringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`ntriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sentre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, i fotball og andre lagspill med ball eller puck
 det å sentre
2 
idrett, i fotball og andre lagspill med ball eller puck
 pasning, især fra vingene mot midten av banen
SITATER
  • – Så du hvordan den sentringen åpnet hele forsvaret
     (Beate Grimsrud Å smyge forbi en øks 171 1998)
  • hun lobber inn etter en sentring fra meg
     (Linn T. Sunne Lille ekorn 24 2012)