Det Norske Akademis Ordbok

flertall

flertall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fle:´r-]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
1 
antall som utgjør mer enn halvparten
; de fleste
; majoritet
EKSEMPLER
  • et stort, overveldende, klart, solid flertall
  • et knapt, knepent flertall
  • ikke noe enkelt parti har flertall i nasjonalforsamlingen
  • utvalgets flertall foreslo omfattende reformer
SITATER
  • det er det store flertal i vort samfund, som berøver mig min frihed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 155 1882)
  • flertallet har altid retten på sin side
     (Henrik Ibsen En folkefiende 155 1882)
  • flertallet av Norges motorbåter til hyggebruk eies antagelig nå av arbeiderne
     (Mimi Sverdrup Lunden Kvinnen og maskinen 110 1946)
  • solidaritet med verdens fattige flertall
     (Erik Dammann Revolusjon i velstandssamfunnet 31 1979)
  • vi hadde vunnet flertallet i Stortinget
     (Haakon Lie Skjebneår 1945–1950 73 1985)
  • det nødvendige 2/3 flertall som grunnlovsendringer forutsatte
     (Oskar Mendelsohn Jødene i Norge 26 1992)
  • de lange, kompliserte fortellingene … utgjør flertallet av eventyrene
     (Ørnulf Hodne Det norske folkeeventyret 133 1998)
  • i kulissene arbeidet partene frenetisk for å sikre flertall på den ekstraordinære generalforsamlingen
     (Tor Egil Førland Club 7 182 1998)
  • flertallet av sommerfuglartene her i nord overvintrer derimot som egg, larve eller puppe, og kommer seg på vingene først senere
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 97 2023)
UTTRYKK
negativt flertall
politikk, om norske forhold
 flertall i Stortinget som oppstår dersom to eller flere mistillitsforslag mot regjeringen faller, mens de representantene som stemmer for forslagene til sammen har flertall
  • den 15. [februar 1928] tiltrådte Mowinckels annet ministerium, – det første var blitt felt i februar 1926 på et «negativt» flertall av de andre partier mot regjeringens forslag til budgett
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 192 1933)
  • regjeringen … hadde et negativt flertall mot seg [i koksverksaken]
     (Einar Gerhardsen I medgang og motgang 166 1972)
absolutt flertall
se absolutt
alminnelig flertall
se alminnelig
kvalifisert flertall
se kvalifisert
simpelt flertall
se simpel
rent flertall
se ren
det tause flertall
den tause majoritet
2 
grammatikk
 form av et ord (eller en frase) som viser at det (eller den) betegner (eller står i tilknytning til) flere (især flere enn to) personer, ting, forhold e.l.
; pluralis
 | til forskjell fra entall, totall
EKSEMPLER
  • «ender» er flertall av «and»
  • i norrønt hadde verbene egne bøyningsformer i entall og flertall
  • flertall av «dobbel» er «doble», og flertall av «dobbelt» er «dobbelte»