Det Norske Akademis Ordbok

blinding

blinding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blindingen, blindinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blindingen
ubestemt form flertall
blindinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blind med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
muntlig, nedsettende
 blind person
; person som ser dårlig eller ikke ser seg for
2 
zoologi
 slekt i kleggfamilien av tovingede insekter med mørke tverrstriper på vingene og lyse og mørke tegninger på bakkroppen
2.1 
insekt i denne slekten
3 
bygningsfag, arkitektur
 murverk som vindu eller dør er murt igjen med
4 
bygningsfag, arkitektur
 flate i murvegg (ofte av form som dør eller vindu) som fremtrer som en fordypning i veggflaten
5 
dialektalt
 skjult tapp (av eike- eller bjerkeved) innfelt i syllstokker for å holde dem sammen
6 
fonetikk, sjelden
 stum
muntlig, nedsettende
 blind person
; person som ser dårlig eller ikke ser seg for
SITATER
  • overført
     
    det var ikke barbariske blindinger som drog ut fra Norge på korsferd
     (Sverre Steen Ferd og fest 121–122 1929)
     | jf. blind
  • se etter da vel, din blinding
     (Leif B. Lillegaard Mor 105 1981)
zoologi
 slekt i kleggfamilien av tovingede insekter med mørke tverrstriper på vingene og lyse og mørke tegninger på bakkroppen
2.1 
insekt i denne slekten
SITAT
  • storklegg flyr med summende lyd, men regnklegg og blindinger merkes først på stikket
     (Finnmarken 01.07.2013/23)
bygningsfag, arkitektur
 murverk som vindu eller dør er murt igjen med
bygningsfag, arkitektur
 flate i murvegg (ofte av form som dør eller vindu) som fremtrer som en fordypning i veggflaten
dialektalt
 skjult tapp (av eike- eller bjerkeved) innfelt i syllstokker for å holde dem sammen
SITAT
  • de egentlige syllstokkene ble … lagt oppå flaska, baken, og fastholdt til denne med såkalte blindinger
     (E. Vegusdal Eriksen Farne tider 16 1958)
fonetikk, sjelden
 stum
SITAT
  • hadde nu de blinde bokstaver t.d. ved sin farge været kænnelige fra de andre, så hadde man dog kunnet læse ordene rigtig like vel, og blindingerne hadde da bare været overflødige
     (Knud Knudsen Den landsgyldige norske uttale 61 1876)