flakse
verb
UTTALE[fla`ksə]
BETYDNING OG BRUK
1
især om fugl
slå hurtig, urolig med vinger eller andre lemmer
EKSEMPEL
-
flakse med vingene
SITATER
-
førend jeg til ti kan tælle, flakser fuglen stængt derinde
-
der laa hun [århønen] og flagsede i vingerne
-
en fugl laa og flaksede i vejsporet
-
de [kom] for nær et rypereir og fik en flaksende og hvæsende mor imot sig
-
[hummeren] flakser faretruende med kløerne
-
en skjære flakser ned fra en tørrgran
-
fuglene vekkes fra morgenleiet og flakser til værs(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2
slå, vifte frem og tilbake
| jf. flagre
SITATER
-
kavaien var opknappet og flaksede om ham
-
nu og da fektet et litet følge sig op paa et berg og stod der med oljetrøien flaksende om kroppen og haanden over søvesten(Johan Bojer Samlede verker IV 79)
-
nede paa den ujevne stenbro drev støv og flakset papir og halmrusk for et litet vindstøt
-
papirbiter virvlet høyt opp i lufta, flakset bortover plenen og landet et sted nede på jordet(Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
-
de lysegrønne øynene til Laila glitret, og de mørke hengekrøllene flakset(Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 39 2024)
3
overført, om person
fare forvirret frem og tilbake
; fly fra det ene til det annet
EKSEMPEL
-
flakse hit og dit
SITATER
-
hun flakser som det skjøre fly
-
tror De at det er for at De skal ligge og flakse paa egen haand, at vi … fik Dem valgt
-
tankene flakser(Anne Elvedal Den sorte bruden 63 2021)