Det Norske Akademis Ordbok

plaske

plaske 
verb
MODERAT BOKMÅLplasket, plasket, plasking
preteritum
plasket
perfektum partisipp
plasket
verbalsubstantiv
plasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk plasken; jf. også plask (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om vann i bevegelse
 frembringe en klaskende lyd ved (stadig) å falle eller slå mot noe
2 
om levende vesen
 være i bevegelse i vann (eller annen væske) slik at det spruter og lager klaskende lyd
2.1 
bevege seg, gå (i vann, sørpe e.l.) så det oppstår en klaskende lyd
3 
om gjenstand
 treffe (især vannflate) med kraft, slik at det spruter og lager klaskende lyd
3.1 
transitivt, sjelden
4 
foreldet, om fugl
 bakse med vingene
; flakse
1 
om vann i bevegelse
 frembringe en klaskende lyd ved (stadig) å falle eller slå mot noe
EKSEMPLER
  • vi hørte regnet plaske utenfor
  • lyden av plaskende bølger
  • bølgene plasket mot båten
SITATER
  • næste morgen, saa plasker det ned
     (Gabriel Scott Kilden 170 1918)
  • fontenene plasker
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • han hører kun regnet som plasker ned
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • jeg pisser ikke rett i doskåla så vannet plasker. Jeg pisser litt til siden for selve vannet
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • med formelt subjekt
     
    det plasket, klirret og dunket igjen fra kjøkkenet [under oppvasken]
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 84 2024)
2 
om levende vesen
 være i bevegelse i vann (eller annen væske) slik at det spruter og lager klaskende lyd
SITATER
  • Magnus [Carlsen] blir intervjuet mens han og resten av familien plasker i et utendørs svømmebasseng i Reykjavik
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • ungguttene stuper ut i det iskalde vannet, de plasker og leker og drar hverandre under
     (Victoria Kielland Dammyr 115 2016)
2.1 
bevege seg, gå (i vann, sørpe e.l.) så det oppstår en klaskende lyd
EKSEMPEL
  • de plasket (seg) gjennom sølen
SITAT
  • folk kom plaskende ind
     (Arnulf Øverland Brød og vin 39 1924)
3 
om gjenstand
 treffe (især vannflate) med kraft, slik at det spruter og lager klaskende lyd
 | jf. skvalpe
SITAT
  • nu dreier baatene op, seil fires, dræg plasker i sjøen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 231)
3.1 
transitivt, sjelden
SITAT
  • vi kom til spisevognen og tok plass, og kelneren plasket i kaffe
     (Odd Eidem Kefir og chianti 150 1958)
4 
foreldet, om fugl
 bakse med vingene
; flakse