gjenligger
substantiv
BØYNINGen; gjenliggeren, gjenliggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjenliggeren
ubestemt form flertall
gjenliggere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jakt
fugl (især rype) som ligger igjen når resten av et støkket kull har tatt til vingene
SITATER
-
kan det være noen gjenliggere mon tro? Jo da, til den velkjente og kvikke lyden av ryper i flukt hiver 3 fugler seg arrogant opp(Arbeidets Rett 14.11.2008/36)
-
hundene var godt trent og lydige på kommando. De rapporterte og rapporterte og fant igjen gjenliggere(Fædrelandsvennen 16.01.2014/27)