skarv
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skarvet, skarv 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skarvet
ubestemt form flertall
skarv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skarv]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
nakent fjell (som reiser seg fra fjellplatå)
; steinete fjellgrunn (hvor lite eller ingenting gror)
SITATER
-
graat skarv
-
[han skred seg] nedover skarv og ur
-
vi går langs skarvet(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)