Det Norske Akademis Ordbok

blaske

blaske 
verb
Informasjon
BØYNINGblasket, blasket, blasking
preteritum
blasket
perfektum partisipp
blasket
verbalsubstantiv
blasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; jf. blaskre og plaske; jf. svensk dialekt blaska
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 frembringe plaskende lyd
 | jf. plaske
2 
dialektalt
 lage bevegelser i vann
 | jf. plaske
SITATER
  • en stor ørret skvaler og blasker i det morgenkolde vand med krogen slugt
     (Jacob B. Bull Fonnaasfolket 46 1902)
  • hunden blaskede og masede i mudderet
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 40 1876)
3 
dialektalt, om fugl
 bakse med vingene
 | jf. plaske
SITAT
  • av og til blasked det stort op i smaaskogen tæt ved; det var storfugl, som letted og flyktet fjernt ind paa pipende vinger
     (Jacob B. Bull Thordis Eikaberg 107 1925)
4 
dialektalt
 bale, bakse (med)
SITAT
  • [hun] blasket med skjorteflaket [til gutten] og knappet ihop
     (Magnhild Haalke Allis sønn 14 1935)