Det Norske Akademis Ordbok

katapult

katapult 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; katapulten, katapulter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katapulten
ubestemt form flertall
katapulter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katapu´lt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin catapulta, fra gresk katapeltes, av kata, se kata-, og en avledning av pallein 'kaste, slynge'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 kastemaskin til å slynge ut brannpiler, steiner o.l. mot fienden med
 | jf. ballist, blide
SITAT
  • et historisk landskap med katapulter, borger, alligatorgraver, menn i rustning
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
2 
akselerasjonsapparat, f.eks. til å få fly på vingene med fra dekket på hangarskip