Det Norske Akademis Ordbok

flagre

flagre 
verb
BØYNINGflagret, flagret, flagring
UTTALE[fla`grə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flǫgra; beslektet med flagg; jf. også norrønt flǫkra 'flakke omkring'
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege seg hit og dit i luften
EKSEMPEL
  • sommerfugler flagrer fra blomst til blomst
SITATER
  • gjennom luften flagre ned fra Stella tvende fagre lokker – hver en dunkel nat!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 38)
  • Agnes, min dejlige sommerfugl, nu har jeg maskerne flettet; dig hjælper visst aldrig din flagrende flugt, – snart sidder du fangen i nettet!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 15)
  • som en liden fugl flagrer hun ind i livets evige nat
     (Henrik Ibsen Vildanden 71 1884)
  • englene flagret med skræmte blik og glemte aldeles at kvæde
     (Arnulf Øverland Brød og vin 152 1924)
  • store snefiller flagret gjennom luften
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
1.1 
overført
 haste ustadig hit og dit
EKSEMPEL
  • en flagrende sjel
SITATER
  • de urimeligste rygter flagrede uvisse omkring
     (Alexander L. Kielland Fortuna 248 1884)
  • hun hadde medbragt hjemmefra den vane at flagre i butikker
     (Knut Hamsun Sværmere 41 1904)
  • søt og indsmigrende … flagret melodien
     (Sigrid Undset Jenny 25 1911)
  • hun smasket meg på øret og flagret ut av døren
     (Babbis Friis Baastad Æresord 27 1959)
2 
om noe som er fast i en ende
 slå hurtig frem og tilbake i vinden
; vifte
 | jf. blafre
SITATER
  • haaret flagrer vildt og løst
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 71)
  • jeg slår halstørklædet ud i et par flagrende ender
     (Henrik Ibsen Vildanden 59 1884)
  • når hun gik forbi flagret ilden og hendes skygge flyttet sig svær over væggen
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 153 1919)
  • den høyreiste flammen … flagrer og vrir seg
     (Tor Ulven Avløsning 81 1993)
  • [jeg] så skikkelsen hennes løpe ned trappene, kåpeslagene flagret
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
  • rektor hasta tilbake til kontoret så den grå blazeren flagra
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 151 2017)
UTTRYKK
flagre med
vifte med
  • flagre med vingene
  • [sekretær Sehlstedt] flagret med frakkeskjøtene
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 8 1930)
  • [hun] blir sittende med brevet i hånda. Flagrer med det
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
få så ørene flagrer
overført, muntlig
 bli kraftig irettesatt
  • politikusene, vårt nye adelskap, får så øra flagrer
     (Arbeiderbladet 1990/82/37/4)
  • skal hilse og si at han fikk så ørene flagra
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 21 1992)