Det Norske Akademis Ordbok

rype

rype 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rypen / rypa, ryper
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rypen / rypa
ubestemt form flertall
ryper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rjúpa
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fugl i slekten ryper
 | jf. fjellrype, lirype
SITATER
  • en rype [fløy opp] tæt ved mig i granholtet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 342)
  • komme som en ravn, for at gå som en rype
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 255)
  • gakking fra en skremt rype
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • en grå jaktfalk sirklet over de to rypene i snaren
     (Thorvald Steen Den lille hesten 189 2002)
  • en overdrevent stor, kritthvit rype sto urørlig på toppen av en rund kampestein midt i myren
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 195 2021)
1.1 
i flertall
 
ryper
 slekt i skoghønsfamilien av fugler med fjærkledd fot, brunspraglete sommerdrakt og hvit vinterdrakt
 | vitenskapelig navn Lagopus
2 
muntlig
 pen, fiks og tiltrekkende pike eller kvinne
 | jf. eksosrype
SITATER
  • han kan nok trenge hvile vingene etter leiken med den irske rypa
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 36 1949)
  • det sitter tre fine ryper der borte
     (Kjell Askildsen Hverdag 6 1976)
  • fin rype. Kåt. Helt vill
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 296 1987)
  • hvem er den flotteste kubikkcharmør og rype i byen
     (Aftenposten 1957/256/4/2–3)
  • rypene kastet på hodet idet de passerte [den kjekke] mannen med hestehalen
     (Kjell Ola Dahl Dødens investeringer 82 1993)