Det Norske Akademis Ordbok

blunk

blunk 
substantiv
BØYNINGet; blunket, blunk
UTTALE[bloŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til blunke
BETYDNING OG BRUK
1 
det å blunke med øynene, særlig om den enkelte gang
 | jf. blink
SITAT
  • [han sitter] ganske taus men med blunk bak brilleglassene
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 166 1985)
1.1 
det å blunke med ett øye som tegn på spøk, vennskap e.l.
SITATER
  • til tross for det vennskapelige blunket, kjenner jeg et aldri så lite stikk
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • hun lo og svarte med et lite blunk at det [elegante arbeidsantrekket] ble brukt bare når særlig viktige gjester var ventet
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
2 
blink
; glimt
SITAT
  • de saa blunken i hendes øine
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 152 1909)
3 
syn av noe som bare viser seg et øyeblikk
; glimt
SITATER
4 
øyeblikk
SITATER
  • han vendte sig i næste blunk efter ham, som fôr forbi
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 248 1906)
  • et kort lite blunk satte [fuglen] sig på skulderen til gutten, så fløi den
     (Regine Normann Nye eventyr 87 1926)
  • tiuren grep i samme blunket til vingene
     (Carl Vestaberg Rev 10 1929)
  • jeg må innom en blunk
     (Magnhild Haalke Allis sønn 81 1935)
  • ellers var jeg alltid krank [i svangerskapene]. I hvert fall de første månedene, men ikke med ham, og fødselen: Et blunk
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
på et blunk
i løpet av kort tid
; umiddelbart
  • respekt det har tatt år å bygge opp, forsvinner på et blunk
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)