fuglehund
substantiv
BETYDNING OG BRUK
hund av en rase som brukes til fuglejakt
SITATER
-
en fuglehund med rød kjeft hev seg knurrende i løpestrengen
-
hun likte fuglehunder, særlig irske settere, nervøse, ivrige og nesten ødelagt av avl
-
han var ute og gikk på tur med knikkers og fuglehund(Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 730–731)
-
fuglehundene beveger seg … mye nærmere jegeren enn elg- og harehunder(Frank Rossavik Ulv? Ulv! 83 2021)
UTTRYKK
apporterende fuglehund
fuglehund som henter skutt og skadet vilt
| jf. apportere
-
under jaktprøven skal hundene i samarbeid med sin fører bevise sine egenskaper som apporterende fuglehund(Dagningen 23.08.1986/28)
støtende fuglehund
fuglehund som ikke stopper, men straks får fuglen på vingene
når den finner den
stående fuglehund
fuglehund som under jakt tar stand foran fuglen og på
kommando får den på vingene
halsende fuglehund
fuglehund som lokaliserer skogsfugl i trær og halser (gjør)
slik at jegeren kan komme på skuddhold