kollbøtte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollbøtten, kollbøtter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollbøtten
ubestemt form flertall
kollbøtter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`l:-]
ETYMOLOGI
omdannelse av fransk culbute, til culbuter, av cul 'bakdel' og buter 'snuble', med tilknytning til koll
BETYDNING OG BRUK
1
(plutselig) stup fremover (eller bakover), så hender (og
hode) rører ved bakken og bakkroppen farer i været, før man ruller
rundt og lander på føttene igjen
EKSEMPEL
-
slå, gjøre kollbøtte
SITATER
-
overførtstøder du i [fløyte]trillerne slig kolbøtte nedad trapperne? – ja dump i dump
-
fokskavlerne [var] så glatte at vi gjorde kolbøtter ret som det var
-
en venn fortalte meg en gang om en dramatisk kollbøtte i bil. Den gikk bokstavelig talt rundt
-
kanskje jeg tar et dansetrinn eller slår en baklengs kollbøtte(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
-
jeg [fikk] tak rundt de flaksende vingene. Hanen slo kollbøtte noen runder før den traff gjerdet(Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
2
overført
brå (og overraskende) forandring, vending, sprang
SITATER
-
der er noget høist udramatisk ved slige kolbøtter| raske endringer i nordlyset
-
[Bjørnson] kunde ikke saa godt, som Vinje, klare sig i en snæver vending ved en overraskende logisk kolbøtte eller et morsomt indfald(Samtiden 1902/452 E. Sars)
-
hans politiske kollbøtter var gjennom årene like mangfoldige som uforklarlige