Det Norske Akademis Ordbok

kollbøtte

kollbøtte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kollbøtten, kollbøtter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollbøtten
ubestemt form flertall
kollbøtter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`l:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av fransk culbute, til culbuter, av cul 'bakdel' og buter 'snuble', med tilknytning til koll
BETYDNING OG BRUK
1 
(plutselig) stup fremover (eller bakover), så hender (og hode) rører ved bakken og bakkroppen farer i været, før man ruller rundt og lander på føttene igjen
; stupe kråke
EKSEMPEL
  • slå, gjøre kollbøtte
SITATER
  • overført
     
    støder du i [fløyte]trillerne slig kolbøtte nedad trapperne? – ja dump i dump
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 371)
  • fokskavlerne [var] så glatte at vi gjorde kolbøtter ret som det var
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 460 1897)
  • en venn fortalte meg en gang om en dramatisk kollbøtte i bil. Den gikk bokstavelig talt rundt
     (Brikt Jensen Loggbok 63 1981)
  • kanskje jeg tar et dansetrinn eller slår en baklengs kollbøtte
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • jeg [fikk] tak rundt de flaksende vingene. Hanen slo kollbøtte noen runder før den traff gjerdet
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
2 
overført
 brå (og overraskende) forandring, vending, sprang
SITATER
  • der er noget høist udramatisk ved slige kolbøtter
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 247 1897)
     | raske endringer i nordlyset
  • [Bjørnson] kunde ikke saa godt, som Vinje, klare sig i en snæver vending ved en overraskende logisk kolbøtte eller et morsomt indfald
     (Samtiden 1902/452 E. Sars)
  • hans politiske kollbøtter var gjennom årene like mangfoldige som uforklarlige
     (Haakon Lie Krigstid 1940–1945 42 1982)