Det Norske Akademis Ordbok

"ubestemt form"

52 treff

  • flertallsending

    substantiv flertallsendelse ...
  • skjærings

    substantiv det at noe skjærer seg ...
  • sek

    substantiv sekund jf. min ...
  • enkeltbestemmelse

    substantiv det at et substantiv som bestemmes ved adjektivartikkel, har ubestemt form til forskjell fra dobbeltbestemmelse ...
  • treden

    substantiv det å trå ...
  • besøkende

    substantiv person(er) som er på besøk hos noen (især på sykehus, i fengsel e.l), publikum ...
  • tusenbrødre

    substantiv verdiløs småfisk, især småabbor i overbefolkede vann ...
  • blodsforvandt

    substantiv blodsbeslektet person jf. blodsfrende ...
  • organum

    substantiv eldste form for flerstemmighet i Vestens musikk (ca. 800–1250), som bestod i at en koralmelodi ble sunget over en liggende basstone eller ved at det ble sunget i parallelle kvar...
  • min

    substantiv minutt jf. sek ...
  • gatenavn

    substantiv (offisielt) navn på gate jf. veinavn ...
  • småbrødre

    substantiv brødre som er yngre (enn det søskenet som de sees i forhold til) jf. småsøsken ...
  • privatlærd

    adjektiv som finansierer forskningen sin med private midler, person som finansierer forskningen sin med private midler ...
  • småsøstre

    substantiv søstre som er yngre (enn det søskenet som de sees i forhold til) jf. småsøsken ...
  • veinavn

    substantiv (offisielt) navn på vei jf. gatenavn ...
  • entall

    substantiv form av et ord (eller en frase) som viser at det (eller den) betegner (eller står i tilknytning til) én person eller ting, ett forhold e.l. til forskjell fra flertall, to...
  • smale

    substantiv flokk ...
  • aubergine

    substantiv ettårig plante i søtvierfamilien med hele blad, fiolette til hvite blomster og (oftest) fiolette bærfrukter, frukt av denne planten, brukt som grønnsak viten...
  • lund

    substantiv samling av, område bevokst med mer eller mindre frittstående (løv)trær, offerlund skogholt, skog (av løvtrær) ...
  • levnet

    substantiv liv under bestemte forhold eller kår, livsførsel, vandel bedømt moralsk (etisk) jf. vellevnet, ulevnet, levnetsbeskrivelse ...
  • ubestemt

    adjektiv ikke bestemt, ikke (nærmere) fastsatt, spesifisert, kjent, ubestemmelig, upresis, ubesluttsom som ikke angir et bestemt betydningsinnhold eller knytter seg til noe som er nevnt ...
  • nymotens

    adjektiv som stemmer med nyeste mote ...
  • fjære

    substantiv havvannets periodiske synkning, motsatt flo, del av strand som ligger tørr ved lavvann, men overskylles ved høyvannflat strand ...
  • frøken

    substantiv ugift kvinne (over konfirmasjonsalderen; opprinnelig brukt bare om fyrstedøtre, senere om adelsdøtre og videre om embetsmenns døtre og til slutt om borgerdø...
  • junior

    substantiv person, utøver i yngre aldersklasse, yngre aldersklasse (ofte 16–20 (eller 18) år) til forskjell fra senior, den yngste av to mannlige familiemedlemmer, som regel e...
  • bredde

    substantiv bord, gulv av bord, fjeler, de skrå bredder ...
  • million

    substantiv (antall av) tusen ganger tusen, tusen ganger tusen kroner (eller enheter av annen valuta) stor folkemasse ...
  • artium

    substantiv examen artium, avgangseksamen i videregående skole (eller tilsvarende) ...
  • flo

    substantiv sterk stigning av vannmassen, oversvømmelse i elv eller sjø, havvannets periodiske stigning i døgnet motsatt fjære ...
  • artikkel

    substantiv (nummerert) avsnitt i et dokument, f.eks. i kontrakt, reglement, lov e.l., oppslagsord og behandlingen av det i et oppslagsverk, især ordbok eller leksikon selvstendig, skrevet ...
  • avgrunn

    substantiv bunnløst dyp, bunnløst (moralsk, sjelelig, økonomisk e.l.) dyp, helvete dyp, uoverstigelig kløft ...
  • praksis

    substantiv virkeliggjørelse, iverksettelse av idé, plan, til forskjell fra teori, faglig, yrkesmessig virksomhet (på grunnlag av teoretisk utdannelse), del av utdannelse so...
  • salong

    substantiv værelse, sal i stort hus eller slott, slikt rom som sted for selskapsliv, særlig som møtested for en krets av kunstnerisk, litterært eller politisk interesser...
  • grann

    substantiv svært liten mengde, lav grad (av noe) ...
  • figur

    substantiv kroppsform, skikkelse, jf. farsfigur, person som står i forgrunnen i en (samfunnsmessig) sammenheng, jf. forgrunnsfigur, (fiktiv) person i skuespill, litterært verk o.l...
  • saga

    substantiv norrøn, især islandsk, prosafortelling om personers (særlig høvdingers, kongers eller ætters) liv, som man kan mene bygger på muntlig fortellertr...
  • jomfru

    substantiv ung, ugift kvinne, ugift kvinne (uansett alder), jomfrunalsk (yngre) mann opprinnelig motstykke til junker, kvinne som ikke har hatt kjønnslig omgang, mann som ikke har hatt kj...
  • folk

    substantiv samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tj...
  • liten

    adjektiv, adverb som har (forholdsvis) ubetydelig størrelse eller omfang, som har (forholdsvis) beskjeden utstrekning i tid eller rom, som inneholder, består av eller utgjør en (fo...
  • frue

    substantiv herskerinne, (gift) husmor (særlig i forholdet til tjenerskap), jf. husfrue og oldfrue, gift kvinne (også brukt til (voksen) kvinne som er skilt eller ugift eller hvis s...
  • minst

    adjektiv i høyest grad liten, brukt med samme nyanser som mindre, ytterst lite, ringest (ringeste) mengde (kvantum, sum) av noe som er uttrykt i preposisjonsfrase med av eller angitt i...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • far

    substantiv mann i forholdet til sitt (sine) barn, husbonde, eldre generasjoner, person i forholdet til dem han har omsorg og omtanke for, ledende menn person som har hatt ideen (til noe) ...
  • sist

    adjektiv som hører til, utgjør det som kommer til slutt i en (ensartet) rekke, som utgjør, hører til det seneste avsnittet av noe, som gjelder, hører til avs...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • land

    substantiv del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, område hvor fast jordoverflate grenser mot hav, innsjø eller elv, især sett fra vannet, landområde som utgj&...
  • mor

    substantiv kvinne i forhold til barn som hun har født (eller går gravid med) eller som hun har adoptert eller (i nyere tid) som hun er medmor for, kvinne som føder eller har ...
  • hel

    adjektiv som er i sin opprinnelige eller i sin riktige og normale skikk og form, som er uten brist, hull eller annen skade, som ikke er oppdelt, knust e.l., som ikke er tilsatt noe annet som o...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...

Viser treff 1 til 52 av 52 totalt