Det Norske Akademis Ordbok

ubestemt

ubestemt 
adjektiv
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av bestemt
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke bestemt
1.1 
ikke (nærmere) fastsatt, spesifisert, kjent
SITAT
  • hadde jeg vært fru Bakkevik ville jeg pakket koffertene mine og reist til ubestemt sted
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
UTTRYKK
på ubestemt tid
(i) et tidsrom uten noe sikkert sluttpunkt
; inntil videre
  • jeg blir hjemme på ubestemt tid
     (Henrik Ibsen Gengangere 47 1881)
  • så får han utgangstillatelse noen dager før han igjen sperres inne på ubestemt tid
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 95 1993)
  • revolusjonen var foreløpig utsatt på ubestemt tid
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
1.2 
ubestemmelig
; vanskelig å bestemme, fastslå, fastholde
SITATER
  • lidt ubestemt hudfarve
     (Arne Garborg Trætte Mænd 216 1891)
  • han [følte] det med en slags ubestemt uro
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 130 1918)
  • det var en dame av ubestemt alder der inne, bare i undertøy
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 200 1966)
  • identitet er altså noe flytende, ubestemt
     (Sissel Lange-Nielsen Vår frue av Kazans hjerte 243 2004)
1.3 
om ytring e.l.
 upresis
; uklar
SITATER
  • i halvt ubestemte ord gav [man] formanden frie hænder
     (Alexander L. Kielland Fortuna 188 1884)
  • Margaret var ubestemt med stedsangivelsen
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
1.4 
om person eller oppførsel
 ubesluttsom
; tvilrådig
SITATER
  • langsomt og ubestemt drev [han] videre
     (Amalie Skram Samlede Værker II 481)
  • [jeg] finner på noen småting, som ikke blir noe, og går forresten og er ubestemt og dum
     (Arthur Omre Smuglere 156 1935)
  • mamma sto et øyeblikk og så ubestemt på henne
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
2 
grammatikk
 som ikke angir et bestemt betydningsinnhold eller knytter seg til noe som er nevnt
 | til forskjell fra bestemt
EKSEMPEL
UTTRYKK
ubestemt pronomen
1 
pronomen som viser til en ubestemt person som representant for folk i alminnelighet
  • i norsk brukes «man» og «en» som ubestemte pronomener
  • jf.
     
    Helen begynte å snakke i ubestemt form om hvordan «en» burde leve
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 96 1988)
2 
pronomen som viser til noe(n) som ikke tidligere er nevnt eller noe(n) som utgjør en del av en gruppe, især i pronominal (til forskjell fra attributiv) bruk
 | nå oftest regnet for kvantor
  • i setningen «det er noe alle vet» er «alle» et ubestemt pronomen
ubestemt artikkel
se artikkel