junior
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; junioren, juniorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
junioren
ubestemt form flertall
juniorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju:´nior]
ETYMOLOGI
substantivering av junior (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
person, utøver i yngre aldersklasse
| til forskjell fra senior
EKSEMPEL
-
han gjorde seg bemerket allerede som junior
SITATER
-
denne idrettsgren [friidrett] har … gjennemgått en meget lovende utvikling i bredden, .. og med høist lovende juniors
-
Oslos juniorer er jevne i fri-idrett(Dagbladet 1934/194/8/4–5)
-
morgendagens menn, d.v.s. våre juniorer| om skøyteløpere
1.1
yngre aldersklasse (ofte 16–20 (eller 18) år)
SITAT
-
[hun ble] nordisk mester i sjakk for kvinner junior(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
2
muntlig, bare i ubestemt form entall
den yngste av to mannlige familiemedlemmer, som regel
en sønn betraktet i forhold til faren
EKSEMPLER
-
junior er sin far opp av dage
-
ta med junior på fotballkamp
SITATER
-
pappa omtaler meg som junior i mobilen(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
-
de voksne [får] nystekte vafler og junior en liten prøvetur på en Harley Davidson(Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
3
muntlig, spøkefullt
mannens kjønnsorgan
SITAT
-
jeg rista av junior og gikk ut [fra toalettet](Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 135 1993)
4
person med mindre erfaring, laverer ansiennitet i en gruppe
| til forskjell fra senior
SITATER
-
saa Gud hjælpe os, mumlet sekretariatets junior … jeg skulde ønske det snart var lunchtid!
-
han løp gjennom regnet inn på Kaffebrenneriet og presset seg forbi to juniorer fra [konsulentselskapet] Deloite(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)