Det Norske Akademis Ordbok

aubergine

aubergine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; auberginen, auberginer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
auberginen
ubestemt form flertall
auberginer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbær-ʃi:´n], [åbær-ʃi´n:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk aubergine, fra persisk
BETYDNING OG BRUK
1 
ettårig plante i søtvierfamilien med hele blad, fiolette til hvite blomster og (oftest) fiolette bærfrukter
 | vitenskapelig navn Solanum melongena
1.1 
frukt av denne planten, brukt som grønnsak
SITATER
  • et lite fat inneholdt pimientos og auberginer
     (Max Mauser En hai følger båten 19 1939)
  • modne, nattblå auberginer
     (Marit Monsen Drømmetyderens hus 19 1975)
  • Leopold I var … siklende som en kamel og [hadde] en nese som en aubergine
     (Elsbeth Wessel Wien 105 1999)
  • nesten svarte auberginer
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • skjær auberginen i 1 cm tykke skiver og pensle begge sidene med olivenolje
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 88 2021)
2 
bare i ubestemt form entall
 mørk lilla farge, som minner om bærfrukten aubergine
SITATER
  • mettede mørke farger som aubergine, sort, brunt er motefarger
     (Bergens Tidende 1971/222/18/4)
  • gråtoneskalaen med innslag av aubergine blir viktig i høst, [og det blir] mindre fokus på helt lyse, hvitt-i-hvitt interiører
     (Blikk 2007/nr. 10/37)